FOLLETT-FAN: Krf-partileder Knut Arild Hareide har fordypet seg i Ken Folletts litterære univers den siste tida. Alle de tre siste bøkene politikeren leste er signert den walisiske forfatteren. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
FOLLETT-FAN: Krf-partileder Knut Arild Hareide har fordypet seg i Ken Folletts litterære univers den siste tida. Alle de tre siste bøkene politikeren leste er signert den walisiske forfatteren. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Sommerbøker

Dette leser partilederne: - Godt gjort av statsministeren å finne tid til denne mursteinen av en roman

Blodig krim, havbøker og «Emil i Lønneberget». Dette er bøkene som har fått Norges partiledere til legge vekk sakspapirene.

(Dagbladet): Forfatter og poet Øystein Hauge er redaktør for nettstedet Litteraturnett, og har samlet inn oversikten over de tre siste bøkene våre politiske partiledere har vært gjennom.

Med tillatelse fra Hauge trykker Dagbladet boklistene, som gir et litterært innblikk i hvem makthaverne er «bak politikermaska». Vi trenger å bli bedre kjent med politikerne våre, mener Hauge.

- Det er jo ikke rart at vi er litt nysgjerrige på de politiske lederne våre. Vi legger mye i deres hender, og slik sett tror jeg slike boklister kan være et fint sted å begynne. Lesevanene deres gir oss i det minste en liten flik av menneskene bak politikken, intrigene, strategiene og utspillene, sier Hauge til Dagbladet.

Leses av Erna

Hjerneforsker og forfatter av boka «Hjernen er stjernen», Kaja Nordengen, er godt fornøyd med å havne på lista til statsminister Erna Solberg.

- Det er kjempehyggelig. Jeg oppfatter Solberg som en likanes dame som engasjerer seg personlig i mange saker, så at jeg er på den lista setter jeg pris på, sier hun til Dagbladet.

Skribent, samfunnsgeograf og førstelektor ved Høgskolen i Kristiania, Karl Fredrik Tangen, er forelagt bokvalgene til partitoppene. Med sin ekspertbakgrunn i sosiale strukturer, makt og nettverk, har han gode forutsetninger for å uttale seg om hva som ligger «bak» bokvalgene.

- Dette er ikke skrytelister, og jeg finner ikke noe som er veldig høyterskel. Det er noe annet å lese «Å leve med Kirkegaard», enn å lese Søren Kirkegaard. Det er ingen av partilederne som framstår verken som om de forsøker å skryte på seg bøker de ikke leser eller som om de snobber nedover, sier Tangen.

Han mener det er påfallende hvordan partilederne framstår som «alle andre».

- Samlet sett ligner det litt på den norske bestselgerlista de siste årene, krydret med topplista til kredbokhandler Tronsmo. Forskjellene mellom partiene er også litt som forventet. Frp har krim og enkel moro, mens Lysbakken er forholdsvis kulturelt tung uten at det blir ekskluderende, sier Tangen.

VURDERER BOKVALGENE: Førstelektor ved Høgskolen i Kristiania, Karl Fredrik Tangen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Leser som folk flest

- «Havboka» er på flere lister, og den passer jo bra for å kombinere kompetent lesing med miljøbevissthet. Det virker som Hareide har blitt veldig fascinert, på samme måte som man ser en hel sesong av en tv-serie på rappen. Ken Follett er omfattende lesning, og med denne historiske serien, som både er anerkjent som velinformert og som selger godt, er han på trygg grunn.

Listene inneholder få overraskelser, sier Tangen, men han biter seg merke i én ting.

- Det er forhåpentligvis spørsmålets skyld at fagbøker med direkte politisk nytte nærmest er fraværende. Før sommeren er det ok for politikere å vise at de er privatpersoner som leser som folk flest, sier han, og legger til:

- «Havboka» og populærvitenskapen viser riktignok allmenn interesse for ting i verden, men Slagsvold Vedum med «Udkantmyten» er den eneste som ser ut som om han leser seg opp for politisk kamp.

Nedenfor finner du oversikten over de tre siste bøkene Norges partiledere leste, kommentert av forfatter og poet Øystein Hauge:

Erna Solberg (H)

Gjerne hjerne, murstein og krim

GJERNE HJERNE, MURSTEIN OG KRIM: Erna Solberg. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Paul Auster: «4321»

Kaja Nordengen: «Hjernen er stjernen»

Malin Persson Giolito: «Størst av alt»

Godt gjort av statsministeren å finne tid til denne mursteinen av en roman: «4321» av amerikanske Paul Auster, kjent for blant annet «New York-trilogien» og «Timbuktu».

Erna Solberg har også vært gjennom Malin Persson Giolitos kritikerroste krimroman - ei bok som av mange blir lest som et oppgjør med «det politisk korrekte og selvtilfredse Sverige». I Kaja Nordengens «Hjernen er stjernen» blir vi kjent med menneskets eneste uerstattelige organ. Rent fonetisk i svært nært slektskap med «Erna er stjerna» uten at det naturligvis har hatt noe som helst å si for bokvalget hennes.

Jonas Gahr Støre (Ap)

Lykke, Nesbø og Kierkegaard

LYKKE, NESBØ OG KIERKEGAARD: Jonas Gahr Støre. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Jo Nesbø: «Tørst»

Nina Lykke: «Nei og atter nei»

Sørine Gotfredsen: «Å leve med Kierkegaard»

Her snakker vi store avstander rent tematisk. Mellom ideene slik vi kjenner dem fra filosofen Kierkegaard – til tankene til mannen som i Nesbøs «Tørst» glefser seg gjennom tinder-date etter tinder-date.

Skjønt, det er vel om boring i menneskesinnet det strengt tatt handler om hos både Nesbø og Kierkegaard. Og om Støre ikke har noe å snakke med Trine Skei Grande om, kan de i det minste diskutere Nina Lykkes «Nei og atter nei». Denne boka står på leselista til de begge. Nærmere misantropien i romanform er det vel forresten vanskelig å komme. Om kjernefamiliens kår i en fragmentert verden. Om Inger, 50 år. Lektor. Gift med barn (to sønner). I denne jammerdalen av en verden hun lever i.

JOJO, JO OG JONAS: Siv Jensen. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Siv Jensen (Frp)

Jojo, Jo og Jonas

Jojo Moyes: «Et helt halvt år»

Jo Nesbø: «Hodejegerne»

Jonas Jonasson: «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant»

Humor, livsgnist og ikke så lite sarkasme finner vi i to av Siv Jensens sist leste bøker. Jojo Moyes beretning om bitre Will som ønsker å dø. Og om Jonas Jonassens Allan Karlson som ønsker å leve! Forrest Gump møter Populærmusikk fra Vittula og Passilinna, leste vi i vaskeseddel til sistnevnte. Jo Nesbøs «Hodejegerne» har vi ikke lest. Men vet i det minste at bokas rettigheter i sin helhet er donert til Harry Hole-stiftelsen, som arbeider for å gi barn i utviklingsland grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Ingen romaner om økonomisk kollaps, grådighet og om byer i oppløsning hos Siv Jensen, altså.

Trine Skei Grande (V)

LYKKE, URI OG HAV: Trine Skei Grande. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Lykke, Uri og hav

Helene Uri: «Hålke»

Nina Lykke: «Nei og atter nei»

Morten A. Strøksnes: «Havboka»

Trine Skei Grande har gitt seg i kast med Helene Uris «Hålke» som handler om pensjonistene Ebba og Karl. Etter brukket lårhals og dagers isolasjon ender de opp med å stille hverandre noen helt grunnleggende spørsmål rundt kjærlighet og hva denne er verd. Tidligere tiders svik og usikkerhet som vender tilbake. Ellers er venstrelederen ikke alene om å ha lest både Nina Lykke og Morten Strøksnes. Kanskje de rett og slett også byttelåner bøker der på Stortinget. Men «Havboka» ja… Vi koster på oss bokens poetiske undertittel: «Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider».

Audun Lysbakken (SV)

HITLER, HAV OG THRILLER: Audun Lysbakken. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Hitler, hav og thriller

James Swallow: «Nomad»

Timur Vermes: «Han er her igjen»

Morten Strøksnes: «Havboka»

I boka «Han er her igjen» er Adolf Hitler vendt tilbake til Berlin og året er 2011. Ei absurd og også morsom fortelling, som over en halv million tyskere allerede har skaffet seg. Men naturligvis også ei bok med et bakteppe av dypt alvor, etterhvert som den tyske historien gjennom boksidene blir forvrengt men også fortolka. Da Guri Hjeltnes anmeldte boka i VG, trilla hun seks på terningen. SV-lederen har ellers det til felles med Venstre-lederen at de begge har Morten Strøksnes «Havboka» med på lista si. At SV-lederen også har på leselista si en intens actionthriller av 007-kaliber («Nomad») var vel for så vidt en større overraskelse enn at Strøksnes «Havboka» befant seg der.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

EMIL OG JON MICHELET: Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Emil og Jon Michelet

Astrid Lindgren: «Emil i Lønneberget»

Jon Michelet: «En sjøens helt (Blodige strender)»

Kaare Dybvad: «Udkantsmyten»

Mye kan tyde på at Senterpartiets leder har unger i Emil-alder i hus. Og det slår meg: Emil ville nok som voksen bosatt i Norge sikkert også stemt nettopp Senterpartiet. At agronomen frå Hedmark den siste tida også har «pløyd blåmyra» rent litterært er vel også som det skal være for en primærnæringspartileder. Sjøl om det vel skal mer til enn et par Michelet-bøker vil du sette rett sjøbein på valgkampturné langs kysten. Danske «Udkantsmyten - om hvordan centraliseringen af Danmark ødelægger vores økonomi og sociale sammenhængskraft» ble vi ikke så ganske lite nysgjerrige på. Om boka også kan leses inn vårt eget grisgrendte.

Knut Arild Hareide (Krf)

FOLLETT x 3: Knut Arild Hareide. Foto: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

Follett x 3

Ken Follett: «Kjempenes fall»

Ken Follett: «Vinter over verden»

Ken Follett: «På grensen til evigheten»

Det er vel med Knut Arild Hareide litt sånn som med en jeg kjenner som liker makrell i tomat på brødskiva så godt at han aldri har annet enn makrell i tomat på brødskiva. Jeg er ingen Follett-kjenner. Men har som mange fått med meg «Nålen» fra snart 40 år tilbake. Når en overarbeidet partileder og småbarnsfar, som sannsynligvis må prioritere knallhardt når det kommer til all lesing utenom fag, velger hele tre bøker av samme forfatteren kan det vel i det minste tyde på at den tidligere britiske journalisten fremdeles holder koken. «På grensen til evigheten» er tittelen på siste boka i Folletts såkalte Århundre-trilogi der vi følger fem familier (amerikansk, russisk, tysk, engelsk og walisisk) på deres vei gjennom det 20. århundre.

Rasmus Hansson (MDG)

HØEG, HARARI OG FLØGSTAD: Rasmus Hansson. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Høeg, Harari og Fløgstad

Kjartan Fløgstad: «Nordaustpassasjen»

Yuval Harari: «Sapiens»

Peter Høeg: «De få utvalgte»

Den som tar mål av seg å gjøre de samme geografiske forflytningene du som leser gjør i Rasmus Hanssons tre utvalgte bøker, ville ganske snart få trøbbel med klimakvotene sine. Bare i Fløgstads «Nordvestpassasjen» flytter vi oss fra Sibir over til Mexico - med avstikkere til både Hong Kong og Spania. Yuval Hararis «Sapiens» har i tillegg i seg tidsspenn du kan miste pusten av: intet mindre enn ei fortelling om menneskets historie gjennom 70.000 år. I Peter Høegs «De få utvalgte» drar vi til København og blir med inn bak dørene i en privatskole på 1970-tallet. Her møter vi elevene Peter, Katharina og August. Som ved en feiltakelse må ha fått plass ved denne skolen for spesielt begavede elever. Eller kanskje det var en plan med det hele…

Bjørnar Moxnes (Rødt)

SELVMORD OG SJØHELTER: Bjørnar Moxnes. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Selvmord og sjøhelter

Arto Paasiilinna: «Kollektivt selvmord»

Jon Michelet: «En sjøens helt (Brennende skip)»

Åsa Linderborg: «Meg eier ingen»

Den som tror Bjørnar Moxnes gjennom «Kollektivt selvmord» har fordypet seg i finsk fjernsynsteater må tro om igjen. Jovisst. Badstubadingen er med her også. Som i de fleste Paasiilinna-bøkene. Og tungsinn. Men Moxnes har også kunnet kose seg med burlesk, finsk humor over en lav sko. Det er forresten sagt om boka at den var med på å halvere selvmordstallene i Finland. Boklista til Moxnes kjører helnordisk.

Og heller ingen overraskelse at det nettopp er Rødt-lederen som har lest Åsa Linderborgs «Meg eier ingen». Nærmere den ultimate klassereise-boka er det vanskelig å komme. I «En sjøens helt» har Jon Michelets mann Halvor Skramstad tatt plass om bord på det fiktige skipet D/S Malviken. Og D-dagen nærmer seg.