BOKVENNER: Nasjonalbibliotekar Vigids Moe Skarstein har lansert bokhylla.no, en tjeneste som ifølge DB.nos kommentator virker lite egnet til å tiltrekke store brukergrupper. Her med kulturminister Trond Giske (th) og Geir Berdahl fra Forleggerforeningen, da de undertegnet en avtale om digital avlevering og oppbevaring fra forleggerne. Foto: SCANPIX
BOKVENNER: Nasjonalbibliotekar Vigids Moe Skarstein har lansert bokhylla.no, en tjeneste som ifølge DB.nos kommentator virker lite egnet til å tiltrekke store brukergrupper. Her med kulturminister Trond Giske (th) og Geir Berdahl fra Forleggerforeningen, da de undertegnet en avtale om digital avlevering og oppbevaring fra forleggerne. Foto: SCANPIXVis mer

Digital bokhylle søker lesere

Et Spotify for litteraturen? Kanskje ikke helt.

||| (Dagbladet.no): «Genialt». «Et Spotify for litteraturen». Superlativene satt løst da Anne Oterhom, leder for forfatterforeningen, feiret lanseringen av Nasjonalbibliotekets nye nettjeneste før helga.

Bokhylla.no er nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarsteins forsøk på gjøre for den norske boka det Google-gutta Larry Page og Sergey Brin gjør for verdenslitteraturen. Googles kommersielle kulturløft har som formål å gjøre hele verdenslitteraturen søkbar på ett sted.

Men det er et grunnleggende problem med Googles prosjekt: Vi har ingen garanti for at selskapet kan drive dette verdensbiblioteket om 50 år.

Derfor er det åpenbart at det trengs langsiktige alternativer som ikke er underlagt markedskreftene. Spørsmålet er om Nasjonalbibliotekets prosjekt, i sin nåværende form, er alternativet den norske litteraturen trenger.

NÅR OTERHOLM sammenlikner Bokhylla.no med musikktjenesten Spotify, er det trolig fordi Spotify er en tjeneste som gjør kulturen lett tilgjengelig, samtidig som rettighetshaverne får betalt.

Blant egenskapene som ellers karakteriserer Spotify, er at den er rask, brukervennlig og teknologisk robust. Den inneholder enorme mengder musikk i alle sjangere, er tilgjengelig for alle, åpner for deling av innhold via sosiale medier og har i det hele tatt en rekke kvaliteter som i løpet av kort tid har gjort den til et «må ha»-produkt for musikkelskere over hele verden.

Når sant skal sies, er ikke dette egenskaper som i påfallende grad preger denne tidlige utgaven av Nasjonalbibliotekets bokhylle.

Fra det øyeblikk man taster inn den markedsførte nettadressen bokhylla.no, og umiddelbart sendes videre til den ikke fullt så intuitive adressen www.nb.no/bokhylla, er brukeropplevelsen vesentlig mindre strømlinjeformet enn den bør være om tjenesten skal tiltrekke seg store brukergrupper.

På den annen side er det foreløpig lite som tyder på at tjenesten tåler store brukergrupper.

Bokhylla.no er treg og teknologisk ustabil. Når de ansvarlige ser seg nødt til å gå ut med informasjon på forsiden om at tjenesten er ustabil på «grunn av stor pågang» og snakker om «køer på flere hundre søk» som om dette var noe i en nettverden der søketjenester rutinemessig håndterer millioner av søk, må man spørre seg om den overhodet er skalert for bruk i det omfang den bør ha for å tjene noe vesentlig kulturpolitisk formål utover ren lagring av digitaliserte bøker.

FORFATTEREN
og forskningsformidleren Eirik Newth har lenge vært kritisk til ulike sider ved Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt. Newth gir bokhylla honnør for en ryddig og grei navigasjon, raske sideskift i innlastede bøker og mulighetene til å peke direkte til bestemte steder i en boktekst, men er ellers ikke nådig mot den lanserte tjenesten. Han peker blant annet på at den er lite intuitivt oppbygd, at digitaliseringen av bilder er respektløs og at kvaliteten på de innskannede boksidene er skuffende dårlig, før han konkluderer med at det er lite ved bokhylla.no som lokker leserne til lesing.

Et Spotify for litteraturen? Kanskje ikke helt, foreløpig.


Følg meg på Twitter: Twitter.com/janomdahl