Diktet om forelskelse i Toscana

Jannike Kayser er månedens poet med «Songen av sirissar». Det handler om en forelskelse i tørt gress.

Jannikes far var en ivrig diktleser. Da han døde i 2001, begynte Jannike også å lese - og etter hvert skrive - dikt.

- Jeg prøvde å skrive, så på hvordan andre skrev, og oppdaget at det var morsomt å skrive selv.

Toscansk forelskelse

Hun oppdaget Diktkammeret i mars, og leser mer enn hun skriver. Når hun skriver, gjør hun det først og fremst for seg selv.

- «Songen om sirissar» handler om en gang jeg var veldig forelsket, i Toscana. Derav «det turre graset». Jeg liker dette diktet svært godt selv, fordi det gir meg en god følelse, forklarer Jannike.

I nyere tid har hun hatt serisser som «kjæledyr», og forteller ting om disse insektene som denne journalisten ikke visste.

- De elsker å sole seg, så jeg pleide å flytte boksen så de skulle få sole seg lengst mulig der de lå på rekke og rad, på en mørkebrun trestamme med massevis av gjemmesteder. Jeg hadde bomull i vannskålen, så de ikke skulle drukne, og de spiste masse mat - samme sort mat som man gir til aquariefisker. Å ha sirisser er også et utmerket sovemiddel hvis man liker lyden. For meg er lyden av sirisser barndommens lyder av tropenatt, trygghet og kjærlighet.

Les diktet:

«songen av sirissar»

gnissar seg inn

og vermer meg langt

inn under brystbeinet.

Spinkle, flittige, tunne

føter som spelar.

Eit orkester av

minifiolinar og

tusentals bogar som

hissar seg opp

mot sola.

Svimle og blyge

vippar me av oss skalet

og forsvinn

samanfiltra inn i

det turre graset.

Jurykommentaren:

Ei slik svimmel og blyg, men samstundes sommaropphissa stemning, vart det juryen til slutt landa på denne gongen. Sirissgnissing har i seg noko energisk, stemningsskapande musikalsk som Jannike manar fram gjennom sine ordklangar, men samstundes får diktet fram noko anna også: Det tynne og spinkle i sjølve insektet. Og i teksten går det føre seg ei samansmelting mellom insekt, menneske og natur. Me får høyra at menneska vippar av seg skalet, og så forsvinn dei inn i det tørre graset. Insekta sine «tunne føter» og det «turre graset» har også noko lit ved seg. «Samanfiltra» er det ordet som best skildrar samanhengen mellom dei ulike delane av diktet. Slik kan diktet lesast som ein slags økologisk kjærleikssong.

For juryen,

Helge Torvund

I juryen denne gangen satt Niels Schia, Helge Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja.

MÅNEDENS POET: Jannike Kayser gikk til topps i Diktkammeret i oktober med «Songen om sirissar». Takk for et nydelig dikt, Jannike!
LYDEN AV SIRISSER: Fint sovemiddel, mener Jannike Kayser fra Bergen.