AVSATT: Dilma Rousseff taler i president-boligen Alvorada etter å ha blitt avsatt som statssjef. Hun ble fradømt vervet av 61 av de 81 senatorene. Dermed er 13 års styre under Arbeidernes Parti (PT) over, etter et parlameniarisk kupp fra Kongressen. Foto: AFP / NTB Scanpix / EVARISTO SA
AVSATT: Dilma Rousseff taler i president-boligen Alvorada etter å ha blitt avsatt som statssjef. Hun ble fradømt vervet av 61 av de 81 senatorene. Dermed er 13 års styre under Arbeidernes Parti (PT) over, etter et parlameniarisk kupp fra Kongressen. Foto: AFP / NTB Scanpix / EVARISTO SAVis mer

Dilma Rousseff ble ikke dømt etter tiltalen

Dilma Rousseff ble ikke avsatt som president i Brasil på grunn av den anklagen som hun ble dømt for i Riksretten, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Dilma Rousseff ble så visst avsatt i et politisk kupp da Senatet i Brasil med 61 stemmer for og 20 mot avsatte henne som president onsdag. Etter dommen, kledd i rød bluse som seg hør og bør i Arbeidernes Parti (PT), sa hun: «I mitt liv har jeg lidd to statskupp. Det med diktaturet og dette.» Det militære diktaturet ledet henne til å bli gerilja-soldat, og hun ble fengslet og torturert. Nå har hun fått 30 dager på seg til å flytte ut av Alvorada-palasset, som er presidentens bolig i Brasilia.

Dermed er det slutt for den første kvinnelige presidenten i Brasil og for 13 års sammenhengende styre under Arbeidernes Parti (PT). Først satt Luiz Inácio «Lula» da Silva i åtte år og nå avslutter Dilma etter fem år som statssjef. Det er det mest dramatiske og politisk schizofrene regjeringsskiftet i det nåværende brasilianske demokratiet.

I et parlamentarisk regime er det nok for et flertall av de folkevalgte å uttrykke mistillit for å felle regjeringssjefen. Når flertallet i parlamentet ikke har politisk tillit til statsministeren må hun eller han søke avskjed. Men dette gjelder ikke i et president-styre, hvor folket velger regjeringssjefen. Der kan parlamentet bare avsette stats- og regjeringssjefen helt unntaksvis og i ytterst alvorlige kriser hvor presidenten misbruker Grunnlovens fullmakter. Grunnlovens mest dramatiske paragraf skal brukes med største varsomhet.

Men det brasilianerne har vært vitne til i Kongressen, fra Deputertkammeret i april vedtok å stille henne for riksrett til Senatet dømte henne onsdag, har vært et villstyrig politisk teater; det har sett ut som om landets skjebne avgjøres under en løssluppen fest på bar, etter mer eller oftest mindre gode innfall.

Ved å avsette president Rousseff har Kongressen påført landets politiske institusjonen «umåtelig stor skade», skriver den spanske avisa El País, som også gis ut i Brasil, på lederplass. Det er «et slag under beltestedet mot den institusjonelle virkemåten i et land som i løpet av årtier og med anstrengelser hadde gjort seg til et grunnfestet demokratisk forbilde for hele verdensdelen», heter det.

Teppet gikk opp for det politiske teateret i Kongressen 2. desember 2015, da den daværende presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, kjente seg under et farlig press og hentet opp fra skuffa en rapport fra tre advokater som hevdet at president Rousseff hadde sminket på nasjonalregnskapet før hun ble gjenvalgt i 2014. Cunha etterforskes av påtalemakta for å ha skjult rundt 42 millioner kroner i Sveits fra bestikkelser under den såkalte «Petrobras-skandalen». Han sto i fare for å bli gransket av den etiske komitéen i Kongressen. Ved å true med rapporten og med å stille Rousseff for riksrett ville han ha hjelp av PT og Russeff til å unngå gransking.

Men PT og Rousseff ga ikke etter for press. Derfor har deputerte og senatorer etterpå drøftet om og hvordan de kan tiltale presidenten og til slutt dømme henne. Er det ulovlig for presidenten og hennes regjering å utsette å betale tilbake til en statseid bank penger som banken har lånt ut til et statlig tiltak? I alle fall har tidligere presidenter gjort det samme gjentatte ganger. Uavhengige revisorer oppnevnt av Senatet fant ingen lovbrudd. Men dette tok ikke Senatet hensyn til.

Cunha slapp uansett ikke unna. Høyesterett vedtok enstemmig i mai å avsette Cunha som deputert og president i Deputertkammeret fordi han mangler den moral som kreves i vervet.

Rousseff er ikke mistenkt eller anklaget for å ha tatt med seg fem øre av Statens penger hjem. Derimot: 53,7 prosent av de 513 deputerte, som vedtok å innstille til Senatet å tiltale henne for riksrett, og 55,6 prosent av de 81 senatorene, som tiltalte og dømte henne, har hatt eller har et oppgjør med rettsvesenet.

Tidligere visepresident Michel Temer, som nå er innsatt som Republikkens president fram til neste valg i 2018, etterforskes for ulovlig finansiering av siste valgkamp. Da presidenten i Senatet, Renan Calheiros, tok Temer i ed som ny president onsdag, tok han med seg fem andre folkevalgte som vitner til edsavleggelsen. Til sammen har disse 76 tidligere eller pågående saker i rettsvesenet, skriver avisa A Folha de São Paulo.

Den tidligere økonomiministeren Nelson Barboza uttalte lørdag til senatorene: «Dere har vedtatt at det har skjedd en forbrytelse og etterpå har dere forsøkt å finne lovbruddet.»

Litt grovt sagt er det en jury med et flertall av lovbrytere som har dømt en uskyldig person, etter først å ha vedtatt å reise straffesak og så funnet på et lovbrudd for å reise tiltale.

Senatet vedtok ikke å straffe Rousseff med åtte års forbud mot å inneha offentlige verv. Det skjedde med tidligere president Fernando Collor de Melo, som sto for riksrett i 1992. Men i hans tilfelle var tiltalen storstilt korrupsjon. Han gikk av før han ble dømt, men ble likevel dømt.

Uansett er dommen over Rousseff politisk og ikke statsrettslig. Hun er dømt for sin politikk. Dersom ikke den brasilianske økonomien, etter tidligere oppsiktsvekkende vekst, hadde krympet merkbart de siste to åra, hvis ikke andel arbeidsløse hadde steget til 11 prosent, hvis ikke prisene hadde steget - et gammelt spøkelse for brasilianerne - med sju prosent og hvis ikke denne økonomiske nedturen i hennes andre periode hadde vært den verste på 80 år, så hadde aldri hennes motstandere i Kongressen vågd å avsette Rousseff.

De hadde heller ikke vågd å avsette henne dersom ikke velgernes misnøye med økonomien hadde påført henne fritt fall i meningsmålingene. Trøsten hennes er at den nye presidenten, Temer, har enda lavere oppslutning.

Dilma var også av natur en litt fremmed fugl i den både korrupte og opportunistiske politiske kulturen i Brasil, hvor det vanskelig finnes plass for prinsipielle, regelbundne, nøkterne og rigide feminister med jernvilje. Kongressen er pulverisert i dusinvis av partier, og den var i utgangspunktet fiendtlig. Dilma stengte seg inne i Planalto-palasset hvor regjeringskontorene ligger, mens det som kreves er nærmest å gå på «husbesøk» i Kongressen: Det innebærer å snakke mye, takke, rose, gi, love, gi etter, koke ihop uspiselige forlik, vokte seg for sammensvergelser, kjøpe en viktig stemme for ei unyttig bru, godta det nokså meningsløse når det er nødvendig og å komme og gå.

Lula var en mesterlig forhandler, men sånn er ikke Dilma, og hun hadde alle de vindene som går rundt jorda imot seg. Nå har i alle fall Brasils senatorer og deputerte av kortsiktige og snevre hensyn utstyrt Michel Temer med alle fullmakter som president til å reise til toppmøtet for G-20 i Kina for å håndtere landets grunnleggende og langsiktige utfordringer. Det spørs virkelig om han har de nødvendige evnene og om de folkevalgte innser følgene av hva de har gjort.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook