Direkte ubehagelig å se på

«Ligger det en dypere mening bak all denne sexen?»

FILM:

«Ken Park» er en vanskelig film å ta stilling til. Den utfordrer tilskuerens moralske grenser, og det er fort gjort å bli stemplet som prippen dersom man føler seg støtt av filmens ekstremt lange og realistiske sexskildringer.

Tilsynelatende handler «Ken Park» om ungdom som utforsker sin egen seksualitet, men her gjelder det å trenge inn i materien for å finne ut om filmen har noe mer på hjertet, enn bare det å fastslå at unge i dag er ekstremt opptatt av sex.

Vi møter en liten tenåringsgjeng, og får et grundig innblikk i hvordan samtlige slår i hjel tida med seksuell aktivitet. Pedofili, oralsex, gruppesex, masturbasjon som avsluttes med en godt fokusert utløsning, samt en rekke nærbilder av kjønnsorganer i fri utfoldelse, er bare noe av det vi eksplisitt ser.

Alle de voksne i filmen lyver, er skinnhellige og/eller fulle av dobbeltmoral. Samtlige har et merkelig forhold til sex, noe som berører disse ungdommene på hver sin måte.

Dermed handler «Ken Park» kanskje egentlig om hvordan den amerikanske ungdommens slette seksualmoral er nedarvet fra foreldregenerasjonen, og påvirket av medieskapte bilder, som igjen er et produkt av det amerikanske samfunnet, - en kritikk som i og for seg er både viktig og treffende. Den er bare ikke så lett å se i all nakenheten.

Regissør Larry Clark drukner filmens tematikk i lange, dvelende sexscener.

Det blir for mye, for direkte, for ubehagelig å se på, og resultatet er at man distanserer seg fra hele den grunnleggende problematikken. Derfor mislykkes Clark med «Ken Park».