Rodrigo Dutertes narkotikapolitikk

Dirty Harrys nye krig

Filippinenes nye president har fått oppnavnet Duterte Harry etter Dirty Harry. Han har blod på hendene.

Kommentar

Etter at Rodrigo Duterte avla presidenteden 30. juni i år, skal nærmere 2500 narkotikamisbrukere eller pushere ha blitt skutt og drept, regelrett henrettet uten lov og dom. Politiet står bak mer enn 900 av drapene, resten er utført av dødsskvadroner. Ved siden av likene finnes det gjerne en håndskrevet plakat, «Pusher ako» – Jeg er pusher.

Filippinenes Dirty Harry kalles også Østens Donald Trump. I likhet med sitt amerikanske alter ego er han stor i kjeften. I valgkampen lovet han å drepe 100000 kriminelle i løpet av sine første seks måneder som president. «Det skal flyte så mange tusen lik av kriminelle i Manila-bukta at fiskene blir feite,» lyder en av hans mest berømte replikker. Men i motsetning til den egentlige Trump har Rodrigo Duterte et visst rulleblad som viser at han er i stand til å realisere truslene.

Den 71-årige presidenten er jurist og har vært ordfører i millionbyen Davao på den urolige øya Mindanao i 22 år. Seinest i forrige uke var byen utsatt for et bombeattentat som drepte 14 og såret bortimot 70 personer. Den islamistiske gruppa Abu Sayyaf har påtatt seg ansvaret, men Duterte har uttalt at etterforskerne også har andre mistenkte i kikkerten, deriblant narkotikakarteller som har vært på den gale siden i Dutertes blodige krig mot narkotika.

Denne krigen skal angivelig ha resultert i at Davao har skiftet status fra Filippinenes farligste by til den tryggeste. Det kommer an på øynene som ser. I Davao fikk Duterte tilnavnet «strafferen» på grunn av uttalt støtte til lokale dødsskvadroner med minst 1000 attentater på samvittigheten. I en rapport fra organisasjonen Human Rights Watch i 2009 ble dødsskvadronene beskrevet som gjenger som opererer to eller tre sammen på motorsykkel uten registreringsskilt, iført baseballuer og jakker som er kneppet igjen for å skjule våpnene. Disse har utført det Duterte-tilhengerne skryter av som mirakler på kriminalstatistikken. «Hvordan tror dere jeg har oppnådd disse resultatene? ... Drep dem alle,» lyder den tidligere ordførerens oppskrift.

I valgkampen gikk han inn for å gjeninnføre dødsstraffen, som ble avskaffet på Filippinene i 2006. Han har også antydet at det kan bli nødvendig å innføre portforbud for barn og ungdom på kveldstid for å stanse utviklingen mot det han kaller en «narko-stat». Misbruk av det relativt billige metamfetamin-stoffet «shabu» er utbredt i slummen. Duterte er ikke bare ute etter pushere og karteller; han oppfordrer også til jakt på vanlige misbrukere. I talen til det filippinske folket den dagen han ble innsatt som president, gikk har rett på sak: «Hvis dere kjenner noen misbrukere, så bare drep dem, for det vil være altfor smertefullt å få foreldrene deres til å gjøre det.»

I likhet med flere av vår tids populister blir Rodrigo Duterte berømmet for «å si det som det er». I en meningsmåling utført av Pulse Asia Research i slutten av juli sa 91 prosent av de spurte filippinerne at de stolte på Duterte. Folk som ikke stoler på ham, får sine pass ettertrykkelig påskrevet. Landets tidligere justisminister, senator Leila de Lima, som har kritisert Duterte for den blodige narkotikakrigen og hans mangel på respekt for menneskeliv, har fått beskyldninger i retur om at hun står i med sjåføren sin, en mann med påståtte bånd til narkovirksomhet.

Da kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter kom med en uttalelse i august om at Dutertes narkotikakrig blir ført med midler som strider mot internasjonal lov, truet Duterte med å bryte med FN og starte en ny global organisasjon sammen med Kina. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har bedt om et møte med Duterte under ASEAN-toppmøtet som starter i Laos i dag, men Duterte har avslått fordi han angivelig har et altfor tettpakket program. På agendaen hans sto derimot et møte med USAs president Barack Obama, som også skal delta på ukas møte mellom de østasiatiske landene. Det er nå avlyst etter at Duterte i går kom til å kalle Obama for en «horeunge». Duterte har nylig kalt USAs ambassadør til Manila for en «homofil horesønn», og nekter å be om unnskyldning for det. Overfor Obama er nå unnskyldningen overlevert.

Men Rodrigo Duterte bør nok mobilisere alt han disponerer av diplomatisk kløkt i møtet med statsledere fra både USA og Kina. Filippinene vant tidligere i sommer fram i FNs faste voldgiftsdomstol i striden med Kina om de ubebodde øyene i Sør-Kina-havet. USA har vært Filippinenes støttespiller i konflikten med Kina. Men Duterte er åpenbart på frierføtter til Kina i andre sammenhenger. Hvorledes han skal gjennomføre en påkrevd balansegang her, gjenstår å se. Her nytter det neppe med pistol.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook