SVARER ANDERS BRENNA: Kripos har dokumentert at det ble innhentet trafikkdata i 52 prosent av 1 450 alvorlige straffesaker der det ble ilagt straff for drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep, skriver innleggsforfatterne. På bildet er Oslo kretsfengsel, avd. A. 
Foto: Aleksander Nordahl
SVARER ANDERS BRENNA: Kripos har dokumentert at det ble innhentet trafikkdata i 52 prosent av 1 450 alvorlige straffesaker der det ble ilagt straff for drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep, skriver innleggsforfatterne. På bildet er Oslo kretsfengsel, avd. A. Foto: Aleksander NordahlVis mer

DLD styrker personvernet

Norske politimyndigheter har vært krystallklare.

DATALAGRING: Nyvalgt leder av Stopp DLD Anders Brenna tegner 22. november et skremmebilde av Datalagringsdirektivet (DLD): Data vil ende opp hos kriminelle, legges åpent ut på nettet, eller misbrukes av pressen i oppslag om folks seksuelle preferanser. Folk flest er for dumme til å forstå at DLD angår dem, og politiet er for dumme til å skjønne at data kan misbrukes.

Innlegget har underholdningsverdi, men det er vanskelig å lese det som et saklig bidrag i en krevende debatt om hvordan vi kan avveie hensynene til  kriminalitetsbekjempelse og personvern.

NY TEKNOLOGI gjør det mulig å lagre mer, lagre lengre, og enkelt søke i store mengder data. Denne utviklingen krever økt bevissthet om personvern — men skaper også nye former for kriminalitet som vi må møte med nye etterforskningsmetoder. Politiet har brukt trafikkdata fra mobiltelefoner i mer enn 16 år. Ingen bruker mobil eller internett i Norge i dag uten at politiet kan få tilgang til deres trafikkdata. Risikoen for misbruk, som Brenna er opptatt av, er der allerede.

Det nye med DLD er ikke at trafikkdata lagres eller brukes av politiet, men at det innføres plikt til lagring og stilles krav til lagringstid. I tillegg vil DLD innebære at skranken for utlevering av data blir høyere. Området er ikke tilstrekkelig lovregulert. I dag får politiet normalt utlevert data ved henvendelse til nettleverandørene. Med DLD vil det kreves mistanke om et alvorlig straffbart forhold og domstolsbeslutning. Det kan diskuteres om dette er en svekkelse eller en skjerpelse av personvernet.

FORMÅLET med DLD er å oppdage, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet. Norske politimyndigheter har vært krystallklare: DLD trengs for å bekjempe terror og organisert kriminalitet. Det hersker ikke tvil om betydningen av trafikkdata ved etterforskning og oppklaring av alvorlig kriminalitet. En rekke norske straffesaker er oppklart fordi politiet har hatt tilgang på trafikkdata: Baneheia-, Broken Lorry-, og Nokas-sakene er noen eksempler.

Kripos har dokumentert at det ble innhentet trafikkdata i 52 prosent av 1 450 alvorlige straffesaker der det ble ilagt straff for drap, narkotikaforbrytelse, ran og seksuelle overgrep. I 82 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning. Hittil har teleselskapene oppbevart trafikkdata for faktureringsformål. Den teknologiske utviklingen og nye prismodeller gjør at denne lagringen kan forsvinne.

ET NEI TIL DLD er ikke en videreføring av status quo. Sier vi nei vil politiets tilgang på avgjørende bevis svekkes vesentlig. Skal rettsstaten fungere er det viktig at personvernet ivaretas, men det er også en forutsetning at terror og organisert kriminalitet bekjempes effektivt. Å forhindre terror, identitetstyveri eller utnyttelse av barn handler om kriminalitetsbekjempelse, men også om personvern. Alle personvernargumenter trekker ikke i retning av å avvise DLD. Når DLD slår fast at det skal lagres trafikkdata fordi de er viktige i kampen mot kriminalitet, innebærer det ingen endring i den faktiske bruken av slike data. Men det er ærligere enn å late som det kun lagres for faktureringsformål, for deretter å bruke dataene til noe annet.

DET ER GRUNN til å være urolige over et kriminalitetsbilde i rask endring. Vi ønsker ikke å frata norsk politi verktøy som er nødvendige for å bekjempe alvorlig, grenseoverskridende kriminalitet. Samtidig må hensynet til personvernet ivaretas. Vernet om privatlivet er en grunnleggende rettighet som beskytter den enkelte. Alle inngrep i personvernet må være forholdsmessig og baseres på en helhetlig konsekvensvurdering. Etter vårt syn ivaretar DLD denne balansen på en god måte.