SAMRØRE: Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson åpnet landsmøtet sammen på Lillehammer Hotel i ettermiddag.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
SAMRØRE: Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson åpnet landsmøtet sammen på Lillehammer Hotel i ettermiddag. Foto: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

Landsmøte hos Miljøpartiet de grønne:

Dobbelt så mange blir ikke dobbelt så bra

Partiledertalene pleier å være en fest. Hos MDG blir det en konfirmasjonstale - holdt av søskenparet som ikke tør å ta ordet aleine.

Kommentar

Partiledertalene på landsmøtene pleier å være en fest. En velregissert, timeslang maktdemonstrasjon der lederen feier gjennom de viktigste politiske sakene, oppildner delegatene, peker ut en strategi. Hele tiden mens dramaturgien sitter som et skudd.

Det er her man virkelig ser formatet våre ledende politikere har. Kunnskapsrike, gode til å kommunisere og med en god dose sjarm. Ja, de rager et hode høyere enn de fleste av oss. Det er bare å innrømme, uansett hvor mye vi liker å gjøre narr av dem.

Hos Miljøpartiet de grønne likner denne øvelsen en konfirmasjonstale. Holdt av søskenparet som ikke turte å ta ordet alene.

Talspersonene Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson gjorde det jeg fryktet på forhånd - de holdt talen sammen. Hoppet fram og tilbake etterhvert som temaene vekslet gjennom talen. Innholdet sto det ikke noe på, men kommunikasjonen haltet som i et anstrengt ekteskap.

Et bedre eksempel på at den besynderlige toledermoddelen til MDG hører hjemme på historiens skraphaug, kunne vi ikke fått. Et parti som forsøker å kjempe seg over sperregrensa med et skippertak foran høstens valg, velger å gjøre det med minst én hånd på ryggen.

Det er ingen grunn til at det skal være slik. Hver for seg er de to talspersonene gode debattanter og sterke talere. Bastholm imponerte under partilederdebatten under Arendalsuka i fjor sommer, Hansson har faglig pondus og klarer å omsette det i enkle, gode one-linere (under dagens tale: «det heter havet, ikke havrommet»).

Tilsammen blir de ikke dobbelt så gode, snarere tvert imot.

Bak seg har de to også en grønn, liten skog av dyktige, fremadstormende politiske talenter.

  • Anna Kvam, leder for Grønn ungdom. En politisk allrounder som peker seg ut som en av landets klart dyktigste ungdomspolitikere, og førstekandidat fra Rogaland.
  • Arild Hermstad, mangeårig leder for Framtiden i våre hender og nå stortingskandidat fra Hordaland.
  • Lage Nøst, tidligere leder i Grønn ungdom, nå debattsterk førstekandidat fra Møre og Romsdal.
  • Og Eivind Trædal da, hyperaktiv sosiale medier-debattant/kranglefant, kunnskapsrik førstekandidat fra Aust-Agder.

For å nevne noen.

I den siste medlemsundersøkelsen i partiet skal et flertall av medlemmene ha vært mot delt lederskap. Prinsippet med å ha flat struktur er altså ikke engang populært i egne rekker. Det kan hende medlemmene ser det samme som omgivelsene: at det framstår som påklistret og uelegant.

Det er ikke bare ineffektivt med tanke på kommunikasjon og fronting av politikken utad. Uklar ledelse blir også en intern utfordring:

Partier har gjerne mange ulike fløyer. Det er vanskelig nok for en ledelse å balansere de ulike interessene, om ikke medlemmene i tillegg kan ha to hester å spille på samtidig.

Vel. De får nå holde på, og ordningen med det delte lederskapet skal uansett ikke opp til votering på dette landsmøtet. Men, hvis MDG vil vokse og få det meste ut av sin ganske talentfulle gjeng med politikerspirer, må de avvikle toledermodellen og velge en partileder. Ta vare på fremtiden, er partiets slagord. De bør tenke på det for egen del, også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook