Dødelig spenning

Steven Soderbergh ville ha narkodebatt med «Traffic». Det har han fått i USA. I en bredt anlagt film ber han oss selv ta stilling til et dramatisk problem. Og det uhyre stilfullt.

Dramaet ligger i narkotikatemaet og dets omfang med millioner av ofre, en enorm økonomisk kraft, i de kriminelle konsekvensene av handelen, dens kjeltringer og den desperate krigen mot dem. Da er det ingen grunn til å skru opp tempoet med konstruerte actionsekvenser. Soderbergh holder en betraktende, rolig stil gjennom to og en halv time uten å miste intensiteten.

En rekke hendelser skal være hentet direkte fra avisene, men «Traffic» bygger ellers på en ti år gammel britisk TV-serie. På tre steder, og med tre historier som iblant berører hverandre, gis et helhetlig bilde av et onde som kan synes umulig å bekjempe.

Bredt overblikk

På USAs østkyst utnevnes dommer Robert Wakefield (Michael Douglas) til å lede arbeidet mot trafikken. Dommeren er en ambisiøs og velmenende mann med pen kone og pent barn. Han får sin egen politisk korrekte retorikk midt i fleisen når han oppdager at datteren går på stoff - Erika Christensen i en meget god birolle.

I San Diego lever Helena Ayala (Catherine Zeta-Jones) et luksuriøst liv uten å vite at pengene kommer fra ektemannens lugubre grensehandel. Arrestasjonen av en småsmugler fører til at han blir tatt. En sjokkskadd Helena viser seg ytterst handlekraftig stilt overfor utsiktene til en pengelens tilværelse.

Og i Mexico jobber politimennene Javier Rodriguez (Benicio Del Toro) og Manolo Sanchez (Jacob Vargas) mot grensetrafikken. Javier vil ikke annet enn det beste, men er det mulig å unngå å bli fanget i korrupsjonen? Del Toros tette portrett av en mann med kniven på strupen er en liten fryd.

Effektiv og spennende

«Traffic» folder seg ut som et viltvoksende nett av elendighet og forfeilet politikk. Gevinsten er så stor at noen alltid er villig til å ta over der andre må gi tapt. Mange spiller med falske kort, og hva gjør du når, som et offer sier, ungdom har lettere tilgang til stoff enn til alkohol?

Med over hundre taleroller og et utall tråder å holde orden på, må formen være tydelig for at fokus skal beholdes. Soderbergh - selv fotograf under navnet Peter Andrews - har løst saken ved å gi hvert av stedene et distinkt billeduttrykk.

Dirrende, dogmeinspirerte bilder forteller oss straks at vi er i Mexico, han har et kjøligblått uttrykk for østkysten og et rent, varmt for San Diego. Det er visuelt stilig, skaper identifikasjon og er effektivt. At mannen får kjente fjes i fleng til å stille opp i miniroller, hjelper også til å gjøre historien tydelig. Hele filmen er et velfungerende lagspill på vegne av hovedsaken - å utfordre våre tanker omkring en del av virkeligheten. Her er meninger uten pekefingrer, ingen dogmatiske løsninger, mange spørsmål. Dessuten spenning og øyensfryd.

STERKT PRESSET: I filmen «Traffic» oppdager dommeren Robert Wakefield (Michael Douglas) at datteren hans bruker narkotika. Og selv er dommeren satt til å lede arbeidet mot narkotikatrafikken på USAs østkyst.