NY KRIM: Gunnar Staalesen kommer med bok nummer femten om Varg Veum. Foto: KEITH HAMMETT
NY KRIM: Gunnar Staalesen kommer med bok nummer femten om Varg Veum. Foto: KEITH HAMMETTVis mer

Drama i havgapet

Veum kjemper mot vindmøller i bok nummer femten.

||| ANMELDELSE: Varg Veum sitter ved dødsleiet til kvinnen han ville gifte seg med, i visshet om at det er hans skyld at hun ligger der.

En deprimerende start på en krimroman, men la ikke det ødelegge totalopplevelsen.  

Vindmøller Det handler om vindmøller, motsetninger mellom naturvern og økonomiske interesser og litt religiøs fanatisme, men egentlig begynner historien med at en mann forsvinner. Hans kone, en venninne av Vargs kjæreste, engasjerer Veum til å gjøre visse undersøkelser, og det fører ham i kontakt med både barna og kollegene til den forsvunne Mons Mæland.  

En stor vindmøllepark er planlagt bygd på ei øy langt ute i havgapet, og Mæland — som er eiendomsutvikler — var sterkt engasjert i prosjektet. Men nå er han borte vekk, like før en stor og viktig befaring skal gjennomføres på øya, en befaring som kan bety et være eller ikke være for utbyggingen.  

Til stede er pengesterke investorer, grådige lokalpolitikere, en bibelsiterende bedehuspredikant, rabiate miljøvernaktivister og diverse andre, men alle får seg en stygg overraskelse som får dem til å konsentrere seg om noe helt annet.  

Snart seksti Det er opptakten til «Vi skal arve vinden», og Gunnar Staalesen tar leseren med inn i en strengt logisk oppbygd intrige. Og hovedpersonen — som faktisk nærmer seg seksti år i bokversjonen — er fortsatt en observant mann.  

Noen ganger er observasjonene presise og underfundige:

«Jeg fulgte etter ham inn i rommet og så meg rundt. Det var påfallende uorganisert, som en fellesutflukt i et birøkterlag».  

Anstrengt Andre ganger blir det mer anstrengt: «det vakre smilet kom som klippet ut fra en motejournal i glanset papir til høyere løssalgspris enn jeg hadde på bankkontoen min». Men stort sett er han treffsikker.  

Staalesen er for øvrig den andre bergensforfatteren som har lagt handlingen i en kriminalroman til et knøttlite øysamfunn, Chris Tvedt gjorde det samme i «Dødens sirkel» tidligere i år. En merkelig tilfeldighet, men likhetene er bare overfladiske.  

Jo da, Varg Veum lever i beste velgående også på papiret, ikke bare som helt på tv og film. Dette er den femtende boka i serien, og fortsatt er det ingen store tegn til slitasje på verken hovedperson eller forfatter.

For jeg skal love at avslutningen i «Vi skal arve vinden» kommer som en overraskelse.