Drivende full - og god

Det nærmest stinker fra lerretet når Jesper Christensen som Kaj går løs på brennevinet i «Benken».

Kaj er forfyllet, forfalt og selvfølgelig fortvilet. En gang var han kokk. Nå tilbringer han dagene på en benk i selskap med mest mulig sprit og noen likesinnede.

Realistisk

Jesper Christensen er den beste grunnen til å se nok en god dansk film.

Hans portrett av den helt illusjonsløse alkoholikeren er så realistisk at det nesten gjør fysisk vondt å se, når han i en scene setter seg til for å drikke seg vekk fra all sans og samling.

Per Fly gjør i det hele tatt en utmerket jobb med formidlingen av livet blant de sosiale taperne på denne benken i forstaden. De står levende fram med sitt daglige strev og tilkjempet munterhet.

Rundt foregår hovedhistorien om Kaj og datteren Liv (Stine Holm Joensen), som han ikke har sett på 19 år, før hun kommer flyttende til nabolaget. Liv er belemret med en voldelig eksmann, hennes husvert galopperer inn i galskapen, og hun har en liten sønn som trenger tilsyn.

En skål for mye

Kort sagt svulmer manus til dels av dramatikk, ikke alltid egnet til å styrke forløpets troverdighet. Dermed oppstår en ubalanse mellom realismen på benken og en overdreven mengde skakende tildragelser i miljøet omkring. Det blir regelrett en skål for mye.

Også billedlig holder Fly seg i en levende, virkelighetsnær og bevegelig stil. Og han drar det hele rørende i land i sin film om tilgivelse.

DRIVENDE GOD: Jesper Christensen er drivende god og drivende full som alkoholikeren Kaj i «Benken» - mannen som plutselig gjenser sin datter etter 19 år og må finne ut om han vil gi seg til kjenne.