Dyp tragedie og tomt drama

En rystende tragedie møter et tomt nåtidsdrama

FILM: I 1873 ble to norske immigrantkvinner hogd i hjel på en øy utenfor New Hampshire. En tredje kom seg unna, og pekte ut en tysker som morderen.

Denne historien er utgangspunkt for Kathryn Bigelows psykologiske thriller, som blander den grusomme hendelsen med en fiktiv skildring av en fotograf som drar til øya for å granske det som skjedde.

Øya Smuttynose er nå forlatt, men på 1870-tallet bodde norske Maren Hontvedt (Sarah Polley) der, med sin eldre ektemann og den tyske leieboeren Louis Wagner (Cirian Hinds). Maren er ulykkelig, både i ekteskapet og med omgivelsene, som ikke var det Amerika hun forestilte seg. Hun får selskap av søsteren Karen, men når hennes elskede bror Evan (Anders W. Berthelsen) kommer med kone, topper alt seg en mørk og stormfull natt.

Fotografen Jean Janes (Catherine McCormack) seiler ut i havgapet sammen med poetmannen Thomas (Sean Penn), hans bror Rich (Josh Lucas) og dennes lettkledde kjæreste Adaline (Elizabeth Hurley), som prøver å sette klørne i Thomas fra første sekund.

Stemningen er ganske spent om bord, men denne spenningen blir aldri annet enn påklistret - særlig ikke når Hurley overspiller hele tida.

Den svarte tragedien fra 1873 er rystende, Polleys spill er sterkt og når fram uten mange replikker. Men regissør Bigelow kunne spart seg nåtidsdramaets tomhet. Og hvorfor brukte hun danske skuespillere som norske immigranter? Unntakene er Jan Tore Kristoffersen og Rita Kvist, som har bitte små biroller som Evan og Maren som unge.