RASENDE: Harald Eia ble rasende da han leste i datteras KRLE-bok. - Den er så dårlig skrevet, at jeg ikke har opplevd makan, sier Eia i «Mandagsklubben på TVNorge. Video: TVNorge Vis mer Vis mer

Lærebøker i skolen:

Eia raser over dårlige lærebøker: - Må ta sin del av skylda for at ungdom dropper ut

Ble rasende da han leste i datteras lærebok.

(Dagbladet): I mandagens utgave av «Mandagsklubben» på TVNorge, brukte Harald Eia fire minutter på å rase over datteras lærebok i KRLE.

Dattera hadde bedt humoristen og sosiologen hjelpe henne med å forstå hva en helgen var, og da Eia tok en titt i boka ble han ifølge ham selv rasende:

- Den var altså så vanskelig, krøkket og dårlig skrevet. Jeg har ikke opplevd maken, sier Eia i programmet mens han holder oppe boka «Under samme himmel 3».

Her tar han fatt på flere avsnitt i boka, hvorav ett av dem handler om helgener i den katolske kirka:

- «En helgen er en person som har pekt på gud på en spesiell måte i livet sitt.» Hva betyr det? Jeg skjønner ingenting av det, brøler Eia.

Se hele seansen, og flere eksempler, i klippet øverst i saken.

- Får elever til å føle seg dumme

Boka er laget for elever i tiendeklasse. Eia går så langt i programmet som å mene at forfatterne av boka må ta sin del av ansvaret for at 14- og 15-åringer dropper ut av skolen.

- Jeg mener virkelig at den er veldig dårlig skrevet, gjentar Eia til Dagbladet i ettertid av programmet.

Han understreker at tonen i «Mandagsklubben» var en liten overdrivelse, men at han synes at det er alvorlig når lærebøker for unge er dårlige.

- Hvis du har en skala fra 0 til 100, hvor 0 representerer de minst skoleflinke elevene, og 100 de mest skoleflinke, så vil mange under 70 falle av når de leser enkelte av formuleringene i denne boka. Dette er en kladd. Hadde dette vært skrevet for en avis, hadde redaktøren sendt det tilbake og bedt forfatterne skrive om, sier Eia.

- Kan dårlige lærebøker ha skyld at ungdom dropper ut av skolen?

- Ja, jeg tror det. For disse tekstene får elever til å føle seg dumme, det gjør at de begynner å tenke at skolen ikke er noe for dem. De mister troen på seg selv. Med tekster som var lettere å forstå, som var bedre skrevet, ville flere ha fått en mestringsfølelse. Aha, jeg forstår evolusjon! Jeg forstår hvorfor 2. verdenskrig brøt ut! Nå skjønner jeg hva et uregelmessig verb er, svarer Eia.

MANDAGSKLUBBEN: Harald Eia og kollega Else Kåss Furuseth under mandagens utgave av «Mandagsklubben». Foto: TVNorge  Vis mer

- Jobber med å forbedre oss

I over 100 år har forskjellige offentlige organer stått for godkjenning av læremidler i skolen, men ordningen ble avskaffet av Bondevik- og Stoltenberg-regjeringen i 2001. Siden da har det vært opp til hver enkelt skole å velge læremidler etter læreplanmålene som direktoratet utvikler.

De samme målene følger også forlagene når de utgir lærebøker.

Fride Bergem, forlagssjef for Cappelen Damn Grunnskole, opplyser til Dagbladet at boka «Under samme himmel 3» er fra 2006, og har vært revidert flere ganger siden den gang. Bergem forstår likevel kritikken fra Eia.

- Vi er svært opptatte av god formidling og arbeider kontinuerlig med å forbedre språket i fagbøkene våre, sier Bergem til Dagbladet.

Og legger til:

- Læreverk blir utviklet over år gjennom et tett samarbeid mellom forfattere, fagfolk, lærere og konsulenter.

- Synes synd på elevene

Eia holder foredrag i skriving av sakprosa, og henter ofte eksempler fra lærebøker, offentlige rapporter og andre verk, hvor han mener at forfatterne kåler det til. Kritikken av dårlige lærebøker, gjelder ikke bare denne KRLE-boka.

- Jeg kom over denne boka fordi dattera mi ble så frustrert av å lese den, og tenkte at jeg kunne bruke det i «Mandagsklubben», sier Eia.

Eia mener at et av de grunnleggende problemene i mye sakprosa er at de ikke tar utgangspunktet i virkeligheten, men i begrepene.

Til Dagbladet viser Eia et annet eksempel, denne gangen fra en nettside, Digitale læremidler for videregående opplæring. Nettstedet er et fylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelig digitale læringsressurser.

Her innleder de en tekst om makt slik:

«Hva er makt? Makt er et vanskelig og omstridt begrep med mange forskjellige definisjoner. I samfunnsfag hører makt under temaet Internasjonale forhold.»

- Fagfolk som skriver lærebøker er naturlig nok veldig opptatt av hvor vanskelig det er å studere det de studerer, og synes det er viktig å fortelle om at det finnes mange ulike definisjoner av makt. Mens vi andre er ikke så opptatt av at det finnes mange definisjoner av makt. Vi er mye opptatt av å forstå: Hva er makt? Var det ikke makt det skulle handle om? Så fortell oss hva det er! Vis oss verden! Men faglig narsissisme gjør at man heller fokuserer på begrepene enn den virkelige verden. Når teksten begynner sånn, faller folk av, sier Eia.

Og legger til:

- Jeg synes synd på elevene. Var vi ikke alle dødsnysgjerrige på ting en eller annen gang? Men som mange lærere kan fortelle: Det er noe dødt som har sneket seg inn i elevenes øyne. De har mistet interessen. Et eller annet inni dem er drept. Jeg husker det selv fra da jeg gikk på skolen. At vi ble helt daffe, fikk bomull i hodet av alle de irrelevante, ufokuserte tekstene som ikke kom til saken. Først lang ute i 20-årene fikk jeg tilbake min naturlige nysgjerrighet.