Valget i Nederland

Einstøingen Wilders

Det politiske regimet i Nederland gjør det så godt som umulig for Geert Wilders å få regjeringsmakt, men han setter dagsorden, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

I utlandet har nesten all oppmerksomhet rundt det spennende valget i Nederland onsdag dreid seg om Geert Wilders og det merkelige Frihetspartiet (PVV) skal ende som den største politiske flokken i Andrekammeret. Men Wilders er ikke så farlig som mange vil ha det til.

Valget er viktig for EUs framtid, fordi Wilders vil melde Nederland ut av EU og ut av euro-samarbeidet. Utfallet vil gi et visst mål på styrken til motstanden mot innvandring, islam og EU på ytre høyre fløy i Europa. Men han får ikke regjeringsmakt, og trolig vil han heller ikke ha det.

På meningsmålingene lå PVV lenge fremst, men i det siste har partiet gått tilbake til 13 prosent oppslutning, noe som gir partiet 19-23 seter av de 150 i Andrekammeret. Da må Wilders skaffe støtte fra godt over 50 andre stemmer for komme i regjering, men ingen andre partier vil samarbeide. Størst eller ikke, Wilders får et overveldende flertall mot seg.

I siste liten har Wilders, bakvendt nok, fått hjelp fra presidenten i Tyrkia, Receep Tayyip Erdogan, som fører valgkamp blant tyrkiske utvandrere i Europa for å innføre enevelde i hjemlandet i folkeavstemninga 16. april. Tyrkiske statsråder ville holde valgmøter i flere land, men ble nektet i Nederland. To innenrikspolitiske basketak, helt uten sammenheng, kan ende som et absurd teater der de to egentlige hovedfiendene, Erdogan og Wilders, hjelper hverandre på hver sin hjemmebane. Men: Det var den nederlandske statsministeren, Mark Rutte, som stanset tyrkisk valgkamp i nederlandsk valgkamp, så oppstyret kan like gjerne tjene Rutte.

Det politiske regimet i Nederland er ikke skapt for Wilders og PVV. Nederland er et konsosiert demokrati, der de politisk-kulturelle familiene, alle i mindretall, i et århundre har delt på makt og goder, der samfunnet er delt langs tallrike og kryssende skillelinjer, mellom fattig og rik, utkant og storbyer, sekulære og religiøse, protestanter og katolikker, protestanter og gjenreformerte protestanter (calvinister), bønder og byfolk, gammeldags og moderne, hedonister og pietister. Politikk er forlikets kunst. Alle regjeringer består av flere partier. Ingen får det helt som de vil, alle har grunn til litt misnøye, som av og til flammer opp, og der kommer Wilders. Han gir muslimske innvandrere skylda for alt som er galt.

Deler av Nederland er kosmopolitisk. Som kolonimakt tok landet imot mange hjemvendte kolonister og personer fra koloniene som hadde tilpasset seg nederlandsk kultur, deri mange som var omvendt til kristendommen. Nederlandsk kjøkken er omtrent indonesisk i dag, bortsett fra pannekaker og genever. Wilders har bestemor fra Java i Indonesia og en kolonist av en bestefar som kom hjem med henne, han hadde mørke krøller som han har glattet ut og bleiket, men ansiktstrekk som viser opphavet. Nå retter han angrepet mot vår tids mest synlige innvandrere. Han bryr seg ikke om de som kommer fra andre EU-land, bare om muslimer. Han er en «indo» mot muslimer, med delvis opphav fra verdens mest folkerike muslimske land.

PVV er ikke et politisk parti annet enn i navnet. Det har ett medlem, lederen. Det har et politisk program som får god plass på et brevark, hvorav mer enn to tredeler dreier seg om innvandrere og islam. Å styre landet med dette utgangspunktet er omtrent umulig, med mindre man innfører et styre med en enste statsråd, diktatoren. Spydig har Wilders tilbudt Rutte en post som statssekretær for landbruk i hans framtidige regjering, så Rutte i utlandet fremdeles kan skryte av å sitte i regjering. Dette, og all oppmerksomhet som han får, dekker bare over Wilders politiske svakheter.

Wilders vil bryte med det konsosierte demokratiet ved å spille på nasjonal identitet og kultur, «vi mot de fremmede». Først og fremst har Wilders endret den politiske dagsorden og tvunget de andre partiene til å nærme seg hans retorikk.

God økonomi, en årlig vekst på 2,3 prosent, og andelen arbeidsledige nede på 5,3 prosent, ser ut til å hjelpe Rutte og hans liberal-konservative Folkepartiet for Frihet og Demokrati (VVD), som ligger an til 23-27 seter, ifølge Peilingweijzer, som gir et gjennomsnitt av flere målinger. Men det har kostet harde innstramminger å redde økonomien, noe som ser ut til å koste Arbeiderpartiet (PvdA), som er med i Ruttes regjering, fryktelig dyrt. Partiet ser ut til å gå tilbake fra 38 til 11-13 seter.

Fire andre partier ligger an til å bli større enn PvdA. Sosialistpartiet (SP) får 15-17, kristelig-demokratene (CDA) 18-20, venstreliberale D66 18-20 og Grønne Venstre (GL) 15-17 folkevalgte, ifølge Peilingwijzer. Regjeringsforhandlinger må foregå mellom noen av disse.

Ikke færre en 14 partier ser ut til å komme inn i Andrekammeret. Det trengs ikke mer enn 0,67 prosent av stemmene for å vinne et sete. Der er og blir Wilders en einstøing.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook