Elina - som om jeg ikke fantes

Barnefilm med god moral. Flotte skuespillerprestasjoner.

FILM: Det den nordsvenske jentungen Elina mangler av materielle ressurser, tar hun igjen på sterk vilje og velutviklet rettferdighetssans. Klaus Härös spillefilmdebut har en historie som vil appellere til barn i alle aldrer: Her vinner den fattige og ærlige over den autoritære overmakta.

Men kampen er hard underveis. Vi befinner oss i Norrland på 50-tallet. Fattigdommen er utbredt, og barnas varme skolemåltid er en sosial nødvendighet. I dette svensk-finske miljøet har skolen også satt seg fore å gjøre barna helsvenske. Snakker de finsk, risikerer de å måtte gå fra bordet. Elina, som både har mistet sin far og har vært tæringssyk, kommer til overlærer Tora Holms klasse, og klarer på ingen måte å svelge uretten. Hun står opp for de svakere elevene og blir en hard utfordring for overlærerens makt og prestisje.

Sentralt i historien står det myrlendte landskapet, vakkert og trolsk, men også farlig. Elina går til myra for å snakke med sin døde far, og myra tar nesten livet av henne. Det er en enkel og rørende historie, som ender slik barn vil den skal ende. Styrken i filmen er skuespillerprestasjonene. Bibi Andersson er utsøkt som ond frøken, og lille Natalie Minnevik er nydelig som Elina.