KLASSIKER: «Carl Barks' jul» får terningkast seks av Dagbladets anmelder.
KLASSIKER: «Carl Barks' jul» får terningkast seks av Dagbladets anmelder.Vis mer

En boblende god jul!

Årets julehefteflora varierer fra klassiske mesterverk til det intetsigende. Terje Thorsen har vært igjennom de aller fleste som blir utgitt.

Et evig spørsmål hjemsøker meg ved disse tider hvert år. Det er enkelt å stille og noe vanskeligere å svare på. Hva er et julehefte?

I år har jeg bestemt meg for å ta grautsleiva i en annen hånd, så derfor: Hvis det går som et julehefte og kvekker som et julehefte, ja da er det et julehefte.

Kanskje var juleheftene tidligere et glimt inn i en annen verden — tida før vi ble et folk som blir underholdt fra vugge til grav.

Nå er de langt på vei redusert til nostalgi på billig papir med stifter i ryggen, gløggflekker til pynt og marsipanfete eselører for å markere hvor skattene — eller i noen tilfeller hundene — ligger begravd.

Å anmelde julehefter er av natur en øvelse i ekstrem subjektivitet.

Kjære lesere, dere er herved advart.

Carl Barks:
«Carl Barks' Jul»
Egmont

Å la hvilket som helst annet julehefte gå noen runder mot en av Carl Barks aller beste julehistorier — og en av mine to alltime Carl Barks-favorittfortellinger ever — er vel omtrent like rettferdig som å slippe Pablo Picasso løs på Vebjørn Sand.

Dette heftet inneholder «Juletrefest i Andeby», en historie som har ALT og litt til;

Onkel Skrue må faktisk gi slipp på noen grunker, Donald må ut på et oppdrag av sisyfosiske dimensjoner og, sist men aller størst; B-gjengen gjør en enestående opptreden iført sine kanskje strengeste habitter. I tillegg får vi Donald/Anton-evergreenen «Isbaderen». Dette er primær-Barks med harold pinterske undertoner hvor et veddemål igjen står i sentrum. Pluss det kaldeste og minst innbydende badevannet i laugahistorien. Utgivelser av dette kaliberet viser med all tydelighet at Carl Barks er en amerikansk humorist i klasse med Mark Twain, Dorothy Parker og Kurt Vonnegut Jr. — med andre ord topp dollar. Dette juleheftet er simpelthen en enestående gave og kilde til evig glede — ja, det er faktisk bedre enn å få grillstekt vaktel til frokost!

Gå kvinne, barn og mann av huse!

Frode Øverli:
«Pondus»
Egmont

Årets hefte har pondus på mer enn en måte. Det inneholder «Fridas jul», en slags drømmehistorie som går Tommys ditto i næringen, Noen sider klassisk «Rutetid», Grete og Norunn AKA «Zofies Verden» tolker Pondus på sedvanlig drøyt vis, Arne Scheie serverer julenøtter, vi får en fabelaktig kannibalstripe med Dole, Doffen og Donald, nudge nudge, wink wink og 20 ting å gjøre når du kjeder deg- hvilket det ikke er en sandalkledd frelsers sjanse i isødet for at du kjære leser kommer til å gjøre så lenge du legger luffene på dette heftet. Herligheten toppes med en mjuk og god historie fra Påsans helt unge år som ikke burde etterlate seg et tørt øre.

George McManus:
«Fiinbeck og Fia»
Egmont

Overlegent håndverk, fabelaktige arketyper og eviggyldige konflikter. Brillefine saker og minst like nødvendig som May Warden, Freddie Frinton & Anton Berg for å oppnå den rette julestemningen.

Torbjørn Lien:
«Kollektivet»
Schibsted

Ho-føkking-hoho! Hovedhistorien Julebesøk er en øldunstende rosin i juleheftepølsa. Ronny feirer jul alene med noen knipper av Mounirs juleøl. Så klinger klokka og hvem står der? Ikke en av reveenkas friere akkurat, og like greit er det, for Ronny vil heller sitte og drekka med en halvskalla, rullingsbefengt white trash-julenisse med GPS-problemer i semien. «But I have promises to keep and miles to go before I sleep.» Suverent!

Lars Lauvik:
«Eon — Syv slag til jul»
Egmont

En ganske rørende hovedhistorie om gamle fru Eriksen i huset der veien slutter. Livsvisdom for de blant oss med sentimental legning og en litt annerledes historie fra Lauviks hånd. Pluss Eons «Cool Winter Fashion» presentert av Kiki Sørum og flust av dyreablegøyer i snø.

«Snøfte Smith»
Egmont

Fred Lasswell skrev og tegnet Barney Goggle and Snuffy Smith i omtrent seksti år. Nå for tida er det John Rose som gir liv til min gamle helt Snøfte Smith etter beste evne. Banal hillbillyhumor med innslag av matfetisjisme, protofeminisme og uforståelige onelinere. What's not to like? Nesten like bra som enbeint fjelldans.

Tomas Drefvelin:
«Rex Rudi — Pur juleglede»
Egmont

Outsiderhumor med klasse. Burlesk strek og vulgærkomikk av ikke akkurat den finstemte sorten — heldigvis! Sjølironisk og stilsikkert. Put your cat clothes on og nyt en dose skrotumhumor med særpreg.

Mads Eriksen:
«m»
Schibsted

Årets jule-«m» inneholder en kostelig reprise fra way back i 2003, nemlig Domrot Løkrings rabiate manusherjing med juleklassikeren over alle juleklassikere, «A Christmas Carol» av føljetongmesteren Charles Dickens, ført i streken med sikker labb av Eriksen. I denne strålende nytolkningen er det Frode Øverli som får uggent besøk på døra av selveste fortida. Og fortida har et seriøst knippe julehøner å plukke med Øverli. I tillegg til hovedhistorien får vi «m» av vanlig høy klasse og plenty med Gnom. Gefundenes Fressen!

Lise Myhre:
«Nemi»
Egmont

Småskummel hovedhistorie om åket på storesøsters skuldrer, nemlig plikten til å skremme lillesøster en kald julenatt. Ingen iskald grøsser, men Nemi på godt, vondt og jevnt.

Bill Watterson:
«Tommy og Tigeren»
Egmont

Moderne klassiker med evigvarende kvaliteter. Mye fin juletrefilosofi. Fin Bone-bonus i farger. Og Pogo! Helledussen! God jul i stuggu!

Martin Kellerman:
«Rocky»

Rocky er et av de viktigste innpodingene i den moderne, skandinaviske tegneseriefaunaen. Ettersom åra år og Rocky blir mer innsiktsfull (les tverr&giddaslaus) nærmer serien seg en svensk og yngre versjon av Harvey Pekars legendariske «American Splendor». Rolig nå, jeg sa NÆRMER seg.

Synes kanskje ikke formatet julehefte eller det fysiske formatet PÅ juleheftet kler serien så godt. Tegningene er kanon og fargelegging ditto. Men det blir som sagt litt smått, og da mener jeg ikke innholdet, som i sine absurde hverdagstildragninger er enormt.

«Avistegnernes julehefte»

Mye godt håndverk å skue for de blodskutte i den årlige kavalkaden med nålestikk. Men noen nåler stikker mer presist enn andre. Finn Graff og Siri Dokken, bedre tegnes det ikke i noen avis jeg har på min svært så subjektive radar.

Håkon Aasnes:
«Nr. 91 Stomperud»
Egmont

Strøken strek, bare se på forsideillustrasjonen. Litt mørkere undertone å spore i år, obersten er ikke helt god. Men kommer Stomperud hjem til juletre og medisterpølser? Og har han i så fall med seg julegaver til mor og far? Fort lest, men tegningene er verdt å studere både en og to ganger.

Vis mer

Håkon Isachsen og Svein Samuelsen: «Flåklypa»
Egmont

Brillefin strek og bra story om sviktende oljeinntekter og Sheik Ben Redik Fy Fasans finansakrobatiske G-moment for å få økonomien på beina igjen.

Norsk kleskultur får seg en runde på kokvask og plenty matfetisjisme her også. En påtakelig relevant utnyttelse av Aukrusts klassiske figurer.

Barosso, Carpi, Turner m.fl.: «Walt Disney's Julehefte»
Egmont

Jepp! Dette er saker! Onkel Skrues juleselskap fra 1967 er Duckfamiliens versjon av Fanny og Alexander-bare noen megatonn lettere. Stjernespekket galleri med særegen opptreden fra B-gjengen, få har gitt disse erkeskurkene et så personlig preg som Giovan Battista Carpi oppnår med sin strek.

Dessuten dukker Skaftetryne opp og da blir det stjerne i boka mi. Så følger en forjævlig lille Havfrue hvor jeg har limt sammen sidene for å være helt sikker på at jeg aldri leser den om igjen, akkurat som jeg har gjort med dvd'en min av Gudfaren 3. Men det tar seg opp igjen med en god Lilleulv-historie fra 1950 av Gil Turner, en historie som selvfølgelig viser seg å være god fordi den egentlig handler om STORE-ULV.

«Sølvpilen»
Aller Norge

Store hvite høvding taler med kløvet tunge. Sølvpilen bør nok ikke leses med for store forventninger i voksen alder. Årets julehefte inneholder litt for mange velkjente elementer som turneres litt for lidenskapsløst. Månestråle får dra et par fine Charles Roka-positurer og fikse et par kinkige situasjoner, men ellers er det er altfor lite Harry&Ted og for mye Falk. Det har alltid plaget meg enormt meg Sølvpilen endte opp med en loff av en blodsbror. Tordenrøret har talt og det uten å ha inntatt ildvann.

Terje Nordberg og Håkon Aasnes: «Gråtass og vennene hans»
Egmont

Habilt forutsigelig og småtrivelig om skraphandlertrioen som mankerer julestemning og midler til å skape det med. Skrapgutta må ty til ærli' arbe', Gråtass møter en elg og Musegutten får periodiske anfall av nervøsitet.

Bing & Bringsværd/Knut Westad:
«Ingeniør Knut Berg»
Fonna forlag

Fjorårets Berg-hefte var en speisa affære, en fornyelse som ga mersmak. Men smaken av årets hefte er heller Gøysaft enn ekte bær. Ein fiende frå fortida har kanskje blitt til med litt for høy hastighet i tusjsvingene. Men tidvis er streken Westad på høyden. Og historien? Ja, den er høy nok for å si det sånn.

Men er alt håp ute for Berg? Niks, snart er det jul igjen — og igjen — og igjen. Og nytt hefte — nye sjanser for vår hjemmeavlede MacGyver.

Dag Kolstad og Benedetti/Morucci:
«Kaptein Sabeltann»
Egmont

Liksminka sjørøversjalalabais på det jevne. Bra fektescener mellom Kabelsatan og julenissen. Hva, heter han ikke Kabelsatan?

«Mikke Mus & Langbein»
Egmont

En håndfull Mikke og Langbein-historier fra hine hårde dager, dvs. slutten av førtitallet. Flere bra saker og endelig en cameo fra Klaus Knegg igjen.

Susanne Adolphsen og Christoffer Cedric:
«Gubben og katten»
Egmont

Vis mer

Jeg elsker Sven Nordqvists bøker om Findus og Pettson. Og svensk TVs julekalender hvor Ika Nord spilte Findus og Sveriges beste skuespiller ever, Ingvar Hirdwall, tolket Pettson får jeg aldri nok av. Dette juleheftet inneholder fine historier, men tegningene matcher ikke helt.

Jens R Nilssen og Leif Halse: «Vangsgutane»
Fonna forlag

Nynorsk metafysikk for viderekomne. Bare sjekk tittelen «Larris vil selje hane — men hanen vert til katt». Elsk det eller hat det eller gjør som jeg; gi blanke i Steinar&Kåre og hei på seriens Bad Bad Leroy Brown, fjørfjebemektigeren Larris.

«Kapteinens jul»/«Knoll og Tott»/«Tom og Jerry»
Schibsted/Egmont/Schibsted

Et av problemene med dagens tegneserier er at de er litt fattige på gladsadisime, hottentotter og slaphappy-vold. Godt å kunne ty til Kaptein Vom, Knoll og Tott og Tom og Jerry. Bra med Tom&Jerry-bonus i form av Carl Barks' «Bruno Bjørn» og «Benny Burro»-kastanje. Ensomt på toppen.

Mort Walker:
«Billy»
Egmont

Et par bra striper hvor Sjanten går gjennom en total makeover og tar korporlig avstraffelse i egne syltelabber. Ellers altfor lite Frøken Fryd. Dølle greier.

«Hårek»
Egmont

Dette begynner å bli litt i overkant velkjente saker. Som å måtte dra på seg fjorårets julenissedrakt etter et den har ligget stappa ned i en gymbag det siste året. Med andre ord, en bisarr øvelse for de spesielt interesserte

Gary Larson:
«Larsons gale verden»
Schibsted

Larson, Opus, Duplex, Dilbert, Brewster Rockit, Over hekken, FoxTrot, Larson er genial, sjøl når det reprise opp og reprise i mente. Resten er det ikke.

«Blondie»
Egmont

Gått ut på dato. Ikke morsomt. For få smørbrød.

«Skipper'n»
Egmont

Samme prosedyre som i fjor? Samme prosedyre som alle år. Jeg har alltid likt Skipper'n best som tegnefilm, helst fra perioden rundt 1938-1940

Og det er klart at E.C Segars originale stripe heller ikke er å forakte. Men dette her? Nei, takk. Geriatrisk avdeling neste.

Solveig Muren Sanden og Håkon Aasnes:
«Tuss og Troll»
Egmont

Jeg har aldri lest tegneserier med norsk kulturhistorisk tilnærming eller innfallsvinkel. Dere får ha meg unnskyldt, men bare fordi noe har fått klassikerstatus betyr det ikke at dette ikke kan revurderes. Troll og skrømt og nasjonalromantikk har jeg aldri skjønt meg noe på, men hvis man ikke leser for å lære og det ikke er en smule gøyalt å lese tegneserier, hva er vitsen da?

«Scooby-Doo»
Schibsted

Vis mer

Dette julehefter er definitivt IKKE menneskets beste venn.

Sigurd Lybeck og Anders Bjørnaard:
«Jens Von Bustenskjold»
Schibsted

Men leste jeg ikke akkurat den samme Bustenskjold-historien i fjor da? Å, så den hadde en annen tittel? «Han slo en skratt så han nesten holdt på å kikne tur.» Ikke denna karen, nei. Kun for lesere med altfor mye fritid og gullfiskhukommelse.

Jim Davis: «Garfield»
Egmont

Kan ikke den katta snart ta reper'n?

Walt Disney:
«Donald Duck & Co — Tja, si det»
Egmont

Aldeles heslig.

Barosso, DeVita:
«Donald Ducks julehistorier»
(Egmont)

O jul med din vrede! Hakket mindre heslig, men fortsatt relativt ljote saker.

Morten M m.fl.: «Konk»
Schibsted

Alt, alt, altfor lite Thore Hansen. Spiker, suppe osv. Det kaverer je for.

Håkon Aasnes: «Smørbukk»
Egmont

Det er enkelte som alltid får opp blodtrykket mitt. Sting kan jeg ikke høre om uten at det begynner å suse for ørene mine. Og Karlson på taket og Smørbukk kommer ikke langt etter i løypa. Liker folk dette her, eller er de forblinda av nostalgiens ertesuppetjukke tåke?

«Nissens jul»
Schibsted

Tviler på om selv snille barn lar seg underholde av verken historier, tegneserier eller aktiviteter. Da må det være morsommere å bli trampet i hjel av sommerfugler.

Terje Nordberg og Astrid Hansen:
«Elias-den lille redningsskøyta»
Egmont

For sultefora småtasser som liker snille båter med menneskelige trekk og marshmallowansikter.

Vis mer