NETTHAVN: - Den digitale Svalbard-traktaten kan bli til norsk utenrikspolitikk liksom den fysiske Svalbard-traktaten er det. Foto: NTB Scanpix / Tor Richardsen
NETTHAVN: - Den digitale Svalbard-traktaten kan bli til norsk utenrikspolitikk liksom den fysiske Svalbard-traktaten er det. Foto: NTB Scanpix / Tor RichardsenVis mer

En digital Svalbard-traktat

Det må stilles krav om at data skal lagres i Norge, under norske regler.

Meninger

Alle vet at norske nettnavn ender på «.no». Men få kjenner til at Norge også er tildelt to andre nettnavn: et for Svalbard og Jan Mayen («.sj») og et for Bouvet-øya («.bv»). Disse nettnavnene er ikke tatt i bruk ennå. Jeg har en idé om hvordan de bør brukes.

I takt med vår økende avhengighet av internett kommer personvernet under press. Norsk personvernlovgiving har en streng tradisjon, men når data krysser grenser er det ikke lenger norske regler som gjelder. Flere norske kommuner har søkt om - og fått tillatelse til - å bruke «skytjenester» fra Google og Microsoft der data lagres utenlands. I lys av Edward Snowdens avsløringer virker det sannsynlig at amerikansk etterretningstjeneste har grei tilgang til personopplysninger fra Moss og Narvik kommune.

En annen type datalekkasje skjer når norske nettnavn leies ut til utenlandske aktører. De som registrerer data om seg selv og sin drømmepartner på «match.no» vil kanskje tro at dataene lagres i Norge under norsk regelverk. Det er ikke tilfelle. Nettnavnet «match.no» er registrert av et norsk advokatfirma men brukerne sendes raskt videre til «match.com» som er et amerikansk firma.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

For å ta tilbake noe av kontrollen med egne data har jeg et konkret forslag: Vi oppretter personvern-vennlige soner med «.sj» og/eller «.bv», og nettsted som bruker disse navnene må forplikte seg til å følge visse regler. Det må eksempelvis stilles krav om at data skal lagres i Norge, under norske regler. Nettsted må tilby krypterte forbindelser for å unngå avlytting. Det må være etablerte rutiner for enkelt å be om sletting av personlige data, og utleie av nettnavn blir forbudt. Kanskje bør vi kreve leselige brukeravtaler i stedet for forvirrende juridiske dokumenter som vi alle hevder å ha lest og forstått i dag. Nøyaktig hvordan reglene skal utformes vet jeg ikke, men Norge har smarte jurister og teknologer som kan formulere dem i en «digital Svalbard-traktat».

Den digitale Svalbard-traktaten kan bli til norsk utenrikspolitikk liksom den fysiske Svalbard-traktaten er det; vi kan tilby trygg netthavn både til norske kommuner og utenlandske foretak som ønsker å sette kvalitetsstempel på sine tjenester. Heldigvis gir bokstavene mulighet for slagord både på norsk og engelsk: «sj» kan kanskje stå for «sound jurisdiction», «safeguard justice», eller «sikker juss». Dersom «bv» velges kan det stå for «be vigilant!», eller «borgervern». (Hjelp meg litt her.)

Ordningen kan administreres av NORID som gjør en god jobb med å holde orden på «.no» i dag. De må gis et uvidet mandat til også å følge opp bruk av nettnavn med «.sj»/«.bv». Det vil de klare.

Noen vil ikke like idéen. For etteretningstjenester er det greiere dersom data krysser grenser ukryptert. Og de som har investert i datasentre utenfor Norge kan være skeptiske. Men for brukerne kan nye nettnavn gjøre internett litt tryggere. Noe av det beste med internett er at hele verden bruker samme standarder for kommunikasjon og at vi derfor kan kommunisere med mennesker og maskiner overalt. Internett har har gjort verden til et bedre sted, og få ønsker seg tilbake til en hverdag uten global informasjonstilgang. Nye nettnavn vil ikke endre dette. Vi skal fortsatt leve i verden og data skal fortsatt krysse grenser. Men vi har også rett til bygge en trygg havn, og nye nettnavn kan vise leia gjennom skumle farvann.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook