DET VAR EN GANG: Russlands president Vladimir Putin og Norges daværende startsminister Jens Stoltenberg i 2009. Foto: AP / NTB / Scanpix
DET VAR EN GANG: Russlands president Vladimir Putin og Norges daværende startsminister Jens Stoltenberg i 2009. Foto: AP / NTB / ScanpixVis mer

En diplomatisk krigserklæring

Russland har sendt ei kraftpakke av en advarsel til Norge. På en måte er det en varslet ulykke.

Kommentar

Brevet fra den russiske ambassaden viser at forholdet mellom Norge og Russland er det kaldeste siden Den kalde krigens slutt. Brevet er en beskrivelse av et dårlig forhold som russerne mener er i deres disfavør, og det inneholder trusler om at samarbeid på viktige områder for Norge er i fare. En dårlig skjult trussel er for eksempel formuleringen:

- Vårt samarbeid kan ikke hvile bare på områdene som den norske part stadig nevner, som fiskerispørsmål, miljøvern, kjerne- og strålingssikkerhet, søk og redning.

Russerne gjør det klart at samarbeidet mellom våre to land ikke er ei smørbrødliste der Norge bare kan velge å spise pålegget, og så kaste resten av brødskiva. Tonen i brevet er at hvis Norge forventer samarbeid på de områdene som er viktige for oss, må vi også vise respekt for russiske posisjoner på andre områder.

- Vi skal ikke påtvinge partnerskap med oss, heter det i brevet.

Det er altså opp til Norge å velge forholdets karakter, mener man i Moskva.

På den ene siden beskriver den russiske ambassaden det generelle kalde forholdet mellom Russland og Vesten. Her er Ukraina og sanksjonene, og en gjennomgang av uenigheten som i sak etter sak har blitt stadig mer påtrengende de siste åra.

Brevet nevner NATOs bombing av Jugoslavia i 1999, invasjonen av Irak i 2003, krigen med Georgia i 2008, angrepet på Libya, og regimeendringen der i 2011, og støtten til det Russland kaller «russofober og nasjonalister i Ukraina.»

Brevet inneholder også sterk kritikk av norske myndigheters og det de skriver er norske mediers generelt negative omtale av Russland.

Men brevet er i høyeste grad også et spesielt angrep på Norge. Den utløsende årsaken til brevet ser ut til å være visumsaken i slutten av januar da de norske stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Bård Vegar Solhjell ikke fikk visum til Russland for å være med på et offisielt besøk som medlemmer av Stortingets utenrikskomite. Brevet gjentar den russiske kritikken av at Skei Grande og Solhjell var blant representantene som skulle være med til Moskva, siden man fra russisk side hadde gjort det klart alt 29. november at de to var uønsket i Russland. De to var uønsket fordi EU og Norge har innført sanksjoner som gjør at en rekke russiske parlamentarikere er omfattet av vestlige sanksjoner.

Det var spesielt - og trolig ikke særlig klokt - da utenriksminister Børge Brende med stor indignasjon og tydelig engasjement gikk direkte på TV i Stortingets vandrehall og sa at den russiske visumnekten var: «Helt urimelig. Helt usaklig». For var den egentlig det? Når russerne hele tida har gjort det klart at de gjengjelder alle vestlige sanksjoner mot seg? Også russerne har sikkert merket seg at Brende er en mann som i forholdet til Russland har snakket med to tunger, silkemykt og vennlig når han er i Kirkenes, og som en gammel kald kriger når han er i Brussel.

Svalbard, og Norges spesielle tolking av Svalbard-traktaten, er også et tema i det russiske brevet. Det kan godt være at brevet varsler en mer aktivistisk russisk Svalbard-politikk. Det kan bli en utfordring for Norge å håndtere. Norge er stort sett alene om sitt syn om norsk suverenitet på øygruppa.

Tidspunktet for offentliggjøringen av brevet kommer samme helg som USAs nye visepresident, utenriksminister og forsvarsminister møter sine kolleger i Europa på den årlige sikkerhetskonferansen i Munchen. Det skjer etter ei uke med alvorlige tilbakeslag for Donald Trump som hadde lovet å «fikse» - som han sa - forholdet til Russland. I Moskva er man rystet over behandlingen Trump og hans team har fått i Washington.

Brevet er dramatisk for Norge. Det er både en delvis varslet ulykke som rammer et av de mest sårbare leddene i Nato-samarbeidet. Og det er en rungende advarsel - et gult kort som ikke er delt ut av noen dommer, men av en motstander - mot kongeriket. Nå gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook