En ekte drittfilm

Noen morsomme øyeblikk drukner i en lang ramse smakløse og dustete innfall.

FILM: OK, først en innrømmelse: Hvor hardt du enn prøver, det er vanskelig å ikke flire når du ser en film som denne. Og ja, jeg tok meg i å le høyt et par ganger - derfor mer enn én prikk på terningen. Men heller ikke mer, for dette blir fort bare dustete.

Før du eventuelt løser billett, vit hva du går til. Det handler om å gjennomføre mer eller mindre prepubertale ideer i praksis, om det er å kaste seg i veggen så hardt som mulig, skjære seg mellom fingrer og tær med papir - eller lage en ispinne av snø, pisse på den, spise den og spy etterpå.

Hvis en vil være veldig akademisk og gjøre et forsøk på å forstå fenomenet, kan en sikkert si at det dreier seg om overgangsriter eller en lengsel tilbake til anal- og genitalfasen. Men sorry. Dette handler om å tjene penger ved å sjokkere.

Jo høyere du promper, jo flere blåmerker du får - jo kulere er du. Det er ikke noe å si på innsatsviljen til gutta bak Jackass, kjent fra MTV-serien. Siden dette er film, unngår de fjernsynets selvsensur og kan gå enda lenger. Mer sjokkerende for noen, kanskje, men morsommere? Sett bort fra noen gode øyeblikk - for de finnes - er «Jackass: The Movie» utelukkende en film for menigheten. Herved er advarsel/anbefaling gitt.

Se også artikkel i Fredag.