FRISKE BØNNER: En eldre barista på jobb på kafé. -  Vi vet at stadig flere vil stå i jobb lenger, både fordi mange fortsatt har arbeidslyst og arbeidsevne og fordi kompetansen etterspørres, skriver Tove Karoline Knutsen og Kirsti Kolle Grøndahl. Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB Scanpix
FRISKE BØNNER: En eldre barista på jobb på kafé. -  Vi vet at stadig flere vil stå i jobb lenger, både fordi mange fortsatt har arbeidslyst og arbeidsevne og fordi kompetansen etterspørres, skriver Tove Karoline Knutsen og Kirsti Kolle Grøndahl. Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Eldrepolitikk

En eldrepolitikk for vår tid

Den nye eldregenerasjonen utgjør en ressurs som  samfunnet har stor bruk for.

Meninger
Tove Karoline Knutsen, eldrepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Vis mer
Kirsti Kolle Grøndahl, leder av Arbeiderpartiets Eldreråd Vis mer

Dagbladet har i flere artikler belyst eldres livssituasjon og de utfordringene samfunnet vil møte med en stadig eldre befolkning. Det har vært interessant lesning. Eldrepolitikken vil være et av de viktigste politikkområdene i årene som kommer. Arbeiderpartiet etablerte tidligere i år et eldreråd bestående av eldre, erfarne partimedlemmer. Rådet skal bidra til at vi kan tenke nytt og djervt om den eldrepolitikken vi skal ha i framtida.

En god politikk for morgendagens eldre må ta utgangspunkt i de menneskene som vil utgjøre den nye eldregenerasjonen. De store barnekullene som ble født like etter andre verdenskrig har noen særtrekk. Det var den første generasjonen i historien som fikk mulighet til å gjøre andre livsvalg enn deres foreldre kunne. Takket være en sosialdemokratisk politikk som hadde utdanning for alle som et overordnet politisk mål, kunne et helt ungdomskull velge utdannelse og yrkesvei uavhengig av foreldrenes yrkesmessige og økonomiske status.

Vi som var unge kvinner på 60- og 70-tallet sto midt i begivenhetene. Kvinnenes frigjøringskamp var det store prosjektet, og vårt bidrag ble avgjørende for kvinnenes inntog i samfunn og arbeidsliv. Etterkrigsgenerasjonen har som godt voksne opplevd IKT-revolusjonen, og de fleste av oss har rukket å bli fortrolig med slik teknologi. Det er vi, «Gerhardsens barn», som nå utgjør en stor gruppe eldre med bred erfaring fra arbeidsliv, politikk, frivillig arbeid og familieliv. Mange av oss har god økonomi og er friske – selv om ulike sykdommer og andre plager knyttet til kosthold, stillesitting, tobakk og alkohol setter sitt preg også på denne generasjonen. Men vi lever stadig lenger, og kunnskapen om forhold som virker inn på vår helsetilstand er stor. Den nye eldregenerasjonen utgjør en ressurs som samfunnet har stor bruk for.

Når flere lever lenger, innebærer det at mange mennesker tilbringer stadig flere år av livet som pensjonist. Samtidig som mange vil ha friske og aktive år, vil også flere høyst sannsynlig på et tidspunkt utvikle demens. Det vil kreve mye av oss som samfunn, av de offentlige pleie- og omsorgstjenestene og av familiene som blir rammet. Derfor må vi ha en politikk som er tilpasset eldre mennesker gjennom flere år og ulike livsfaser. Vi må nyansere vårt syn på eldre og tenke nytt om hvordan vi kan møte utfordringene. Arbeiderpartiet vil ha et bredt perspektiv på eldrepolitikken. Vi vil ta i bruk de ressursene eldre mennesker representerer gjennom å avdekke praksis og strukturer som er til hinder for ønsket deltakelse i samfunnet. Med dette vil vi også utløse ressurser som kan settes inn for å gi bedre pleie og omsorg til de aller skrøpeligste, ofte demente, eldre.

Mange vil oppleve overgangen fra et aktivt yrkesliv til en roligere pensjonisttilværelse som mer krevende enn ventet. Svært mange har etablert sterk tilknytning til sin arbeidsplass, og flere har hatt sitt viktigste sosiale nettverk her. Det er et gode i vårt samfunn at mennesker har mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år, etter et langt og krevende arbeidsliv. Samtidig vet vi at stadig flere vil stå i jobb lenger, både fordi mange fortsatt har arbeidslyst og arbeidsevne og fordi kompetansen etterspørres. Dette må vi som samfunn ta på alvor når en stor og velutdannet generasjon nå går inn i pensjonistenes rekker.

For enkelte kan pensjonisttilværelsen bli en tid med ensomhet og isolasjon. Undersøkelser viser at bruk av alkohol øker blant eldre, kanskje særlig blant kvinner. Arbeiderpartiet vil ha en eldrepolitikk som understreker at aktivitet og opplevelser er like viktig for eldres livskvalitet og helse som for yngre. Også eldre mennesker skal ha tilgang til kultur, fysisk aktivitet, sosialt samvær og andre fritidsaktiviteter – uavhengig av helsetilstand. Da må vi utforme eldrepolitikken slik at dette perspektivet løftes fram og konkretiseres, også når vi skal finansiere sektoren.

PÅ NETT: - Etterkrigsgenerasjonen har som godt voksne opplevd IKT-revolusjonen, og de fleste av oss har rukket å bli fortrolig med slik teknologi. Det er vi, «Gerhardsens barn», som nå utgjør en stor gruppe eldre med bred erfaring fra arbeidsliv, politikk, frivillig arbeid og familieliv, skriver kronikkforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Den store utfordringen for vårt samfunn er hvordan vi i framtida skal kunne gi god hjelp, pleie og omsorg som er tilpasset de ulike livsfasene til de mange som blir svært gamle. Vi som tilhører etterkrigsgenerasjonen har fått store muligheter, men vi er også sårbare. Selv om familiene gir mye hjelp og omsorg for sine foreldre og besteforeldre, er det ikke alltid mulig for barn og barnebarn å stille opp. Ikke minst vil mange eldre med minoritetsbakgrunn merke disse endringene tydelig, fordi stadig flere minoritetsungdommer er opptatt med utdanning og arbeid. Det betyr at vi også må ha gode offentlig tilrettelagte tjenester som møter den eldre minoritetsbefolkningens behov.

Dagbladets serie om eldreomsorg viser at dagens eldre mest av alt ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig. Vi har i dag større muligheter til å lykkes med det enn noen gang tidligere. Hjelpemidler og velferdsteknologi, kombinert med hverdagsrehabilitering og gode hjemmetjenester, kan styrke ressursene hos den enkelte og understøtte eldre menneskers mulighet til å bestemme over egen hverdag.

I Danmark har man lenge organisert omsorgstjenestene slik. Mange har latt seg inspirere av den såkalte Fredericia-modellen, der den danske byen med samme navn har bygd opp en eldreomsorg under mottoet «lengst mulig i eget liv». I Dagbladets eldreserie framholder seniorforsker Svein Olav Daatland ved NOVA at vi i Norge har forsømt oss når det gjelder å satse på fleksible løsninger for hjemmebaserte tjenester og ikke-institusjonalisert heldøgns omsorg.

Forskeren peker på at vi i framtida vil kunne klare oss med færre tradisjonelle sykehjem dersom vi rigger eldreomsorgen annerledes. Vi tror Daatland har rett i dette og mener utformingen av pleie- og omsorgstjenestene i vårt naboland i sør kan tjene som forbilde for en ønsket utvikling. Derfor er det et tankekors at dagens regjering går i stikk motsatt retning og innsnevrer de statlige virkemidlene, slik at de i altfor stor grad skal kunne fremme en institusjonsbasert omsorg.

Arbeiderpartiet vil ha flere og mer fleksible løsninger. Vi vil ha en eldrepolitikk som er lydhør overfor eldres egne ønsker og som fremmer mestring og selvstendighet for dagens og morgendagens eldre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook