Terningkast fem: «Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv» er en usedvanlig presis skildring av forelskelse som fysisk fenomen.Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv»

En finsk perle om forelskelse, fjærvektsboksing og slankepress

Juho Kuosmanens «Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv» er en stilistisk triumf. Men noen boksefilm er den ikke.

FILM: Tidskoloritten i Juho Kuosmanens «Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv» er så gjennomført og virtuos at den ikke bare avbilder 60-tallet, men vekker det til live i kameraføring, lyssetting og en mimikk som ikke er formet av det moderne mediesamfunnets krav til flatterende positurer og ekspressive gester. Og selv om denne faksimilen av 60-tallets Finland er filmens soleklare hovedattraksjon, er den likevel langt mer enn en stiløvelse.

« Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv »

5
Kjærlighet på finsk.

Kategori

Drama

Regi

Juho Kuosmanen

Skuespillere

Jarkko Lahti, Oona Airola, Joonas Saartamo, Eero Milonoff m.fl.

Premieredato

21. april 2017

Aldersgrense

6 år

Orginaltittel

« Hymyilevä mies »

Uskyld
Det samfunnet vi møter i denne (i utgangspunktet sanne) historien om bakeren Mäkis kamp mot den amerikanske verdensmesteren Davey Moore i Helsinki i 1962, preges nemlig av en rørende uskyld i møte med showbusiness’ krav til iscenesettelse. Og denne totale mangelen på strategier for å håndtere medias behov for dramaturgi speiler hovedpersonens usikkerhet og nervøsitet, der han forsøker å fokusere på forberedelsene til sitt livs store kamp, men i realiteten kun tenker på sin nye kjæreste Raija.

Slik blir selve tidskoloritten en metafor for sommerfuglene Mäki har i magen, der han halvhjertet forsøker å slanke seg ned i vektklassen hans langt mer motiverte manager har bestemt han skal bokse i. For på tross av sine mange treningsmontasjer er ikke «Den lykkeligste dagen…» en boksefilm i tradisjonell forstand – ei heller noen kjærlighetshistorie. Snarere er den en usedvanlig presis filmatisk framstilling av forelskelse som fysisk fenomen.

Sjarm
Hovedrolleinnehaver Jarkko Lahti leverer en rolletolkning som passer Kuosmanens rastløse kamera og brå klipp som hånd i hanske. Den lille, muskuløse kroppen er konstant i bevegelse, hele tiden på vei fra den ene dårlig skjulte følelsen til den neste.

Noen formfullendt film er «Den lykkeligste dagen…» ikke. Andre halvdel er påfallende mye svakere enn den første, og pussig nok mister filmen energi jo nærmere den kommer boksekampen. Men om Kuosmanens internasjonale gjennombrudd snubler på oppløpssiden, vinner den i det lange løp på ren og skjær sjarm.