INGEN VINNERSAK: «Psykiske helseplager koster Norge mellom 60 og 70 milliarder kroner i året. Det tilsvarer inntektene fra tobakk-, bil-, bensin- og alkoholavgifter til sammen. Likevel er det taust om psykisk helse i valgkampen», skriver kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
INGEN VINNERSAK: «Psykiske helseplager koster Norge mellom 60 og 70 milliarder kroner i året. Det tilsvarer inntektene fra tobakk-, bil-, bensin- og alkoholavgifter til sammen. Likevel er det taust om psykisk helse i valgkampen», skriver kronikkforfatteren. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

En gåte ingen vil løse

Psykiske helseplager koster Norge 70 milliarder kroner i året. Likevel er det taust om problemet i valgkampen.

Meninger

Valgkampstrategene har gjort sine valg: Psykisk helse er ingen politisk vinnersak som fører en nærmere regjeringsmakt. Da er det ikke merkelig at psykisk helse så langt har vært fraværende i valgkampen.

Den politiske tausheten er likevel uforståelig. Forstår ikke politikerne hvilken betydning psykisk helse har for befolkningens livskvalitet? Klarer de ikke å lese helseøkonomiske nøkkeltall? Nav forteller at mens sykefraværet ellers går ned, øker antall sykmeldte på grunn av psykiske lidelser. Forskere peker på psykiske lidelser som en hovedårsak til sykefravær og uførepensjonering - ikke minst hos unge. Halvparten av de unge som uføretrygdes, blir det på grunn av psykiske lidelser. Hver dag går minst 40000 norske elever hjemmefra med angst for å bli mobbet av medelever.

Psykiske helseplager koster Norge mellom 60 og 70 milliarder kroner i året. Det tilsvarer inntektene fra tobakk-, bil-, bensin- og alkoholavgifter til sammen. Likevel er det taust om psykisk helse i valgkampen.

Psykisk helse angår dessuten langt flere enn helsepolitikerne. Ta skolehelsetjenesten, elevenes bedriftshelsetjeneste. Alle partiene virker enige om at skolehelsetjenesten spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å hindre frafallet i videregående skole og for å adressere de unges psykiske helse. Men noen storsatsing er ikke under oppseiling. Og mens fysisk helse er en integrert del av skolehverdagen, er det langt igjen til at psykisk helse er det.

Vi trenger barnehager og skoler med pedagogisk personale kunnskap og ferdigheter om psykisk helsearbeid i en helt vanlig barnehagehverdag, på en helt ordinær skole. For psykisk helse er noe helt ordinært vi alle har, også når du er to år, åtte år og 16 år. Likevel behandles psykisk helse som noe ekstraordinært som helsevesenet skal ordne opp i når symptomtrykket blir stort nok. Slik forblir psykisk helse en kostnad i helsebudsjettet, i stedet for å investeres der de unges psykiske helse skapes, slik som i skolehverdagen og barnehagedagen.

Eller ta arbeidslivet. Politikerne bekymrer seg for at dagens velferdsnivå trues av manglende arbeidskraft. Vi vet at flere uføretrygdes på grunn av psykiske lidelser, og at det er en kraftig økning i sykefraværet for lettere psykiske lidelser. Økonomen Richard Layard har for lengst vist at lett tilgjengelig psykologisk behandling er selvfinansierende, ikke minst fordi folk kommer tilbake i arbeid. At psykologiske intervensjoner har effekt i et arbeidsliv med høye krav til sosial, emosjonell og kognitiv fungering, er knapt overraskende.Veksten i lederutvikling og coaching forteller alt om lønnsomheten i å ta det psykologiske på alvor, mens økningen i antall sykemeldinger reflekterer hvordan psykiske plager påvirker nettopp det sosiale, emosjonelle og kognitive. Både menneskelige og økonomiske hensyn tilsier derfor at vi må få vite hvordan de politiske partiene skal ta fatt på utfordringene psykisk helse i arbeidslivet gir. Det handler tross alt om å investere i velferdsstatens framtidige finansiering.

Politikkens vesen er å snakke om ting. Men når alt er sagt og alt er gjort, er gjerne mer sagt enn gjort. Eksempelvis er det ikke vanskelig å si seg enig når familie, skole og trygge fritidsarenaer holdes fram som helt grunnleggende hvis vi skal gjøre noe med de unges psykiske helse. Men dette er ikke nok. Vi trenger også et hjelpeapparat som kan intervenere når barnehage eller skole melder fra om bekymring, eller når arbeidstakere trenger tettere oppfølging av yrkeshjelpere i psykisk helsevern. Også forebyggende arbeid er en jobb som skal gjøres og lønnes. Og det koster.

Partiene må derfor fortelle hvilke konkrete tiltak de faktisk vil gi bevilgninger til; for å bevilge midler er viktig i realpolitikken. Som når politikerne ser TV2s dokumentar «Psyk forvandling» og gir støtte til behandling av tvangslidelser. Eller da norske myndigheter gjennomførte opptrappingsplanen for psykisk helse, en av de største satsingene på psykisk helse noensinne. I tiden framover handler kanskje tiltakene om antimobbeprogram i skolen eller flere psykologer i kommunen; kanskje handler det om flere ansatte med kompetanse på psykisk helse i barnehager og skoler; eller kanskje handler det om tiltak som hindrer at personer med lettere psykiske lidelser faller ut av arbeidslivet.«Follow the money» er et godt utgangspunkt for å se hvilke politikere som ikke barer prater, men som faktisk gjør noe for den psykiske helsen.

Så langt er det bare Høyres Bent Høie som har lovet å gjøre psykisk helse til en vinnersak i valgkampen. Vi er ikke helt der ennå. For ett parti alene skaper ingen politisk debatt. Og uten debatt, ingen valgkampsak. Men også SV-leder Audun Lysbakken er enig i at politikerne bryr seg for lite om psykisk helse. Og for ham er det en gåte at psykisk helsepolitikk ikke står høyere på dagsorden når vi vet om de store menneskelige og samfunnsmessige kostnadene knyttet til psykiske plager.Jo, det er en gåte. Men den kan politikerne selv løse.

Kronikken er basert på et særtrykk om valget, psykisk helse og politikk, som kan lastes på www.psykologtidsskriftet.no.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook