En hån mot Christian Fredrik

HEDERSPLASS: Å endre navnet Christian Frederiks plass til Knut Hamsuns plass noen år før 200-årsjubileet for 1814 ville være en hån mot Christian Frederik. Christian Frederik var mannen som ledet oppstanden mot Kiel-traktaten i 1814, et opprør som førte til at Norge ble et selvstendig rike med en egen grunnlov.

På Eidsvoll ble Christian Frederik 17. mai 1814 valgt til det selvstendige Norges første konge. Da krigen mot Sverige brøt ut samme sommer, valgte kongen forhandlingens vei. Dermed mistet han kongekrona, men forhandlingsløsninga medførte at Norge fikk beholde selvstendigheten og Grunnloven i en løs union med Sverige.

Lenge ble Christian Frederik spottet for sin mangel på krigslyst. Først rundt 1900 begynte man å se saken i et nytt lys og anerkjenne Christian Frederiks store innsats for Norge. Til 100-årsjubileet i 1914 fikk plassen Gyldendal og Hamsunselskapet nå vil «omdøpe».

Den plassen ble valgt fordi den lå foran Paleet, som var Norges kongebolig fram til Slottet sto ferdig i 1849. I Paleet residerte Christian Frederik som Norges konge og der fant mange viktige hendelser sted. Eidsvollsmannen Jacob Aall kalte Paleet «Constitutionsværkets Vugge». Dessverre gikk dette historiske og kulturhistoriske minnesmerket tapt i en brann i 1942 og ble erstattet med et gyselig parkeringshus. Men navnet Christian Frederiks plass minner i dag om den tapte kongeboligen og om mannen som sto i spissen for selvstendighetsverket i 1814.

Å fjerne dette navnet og heller gi plassen navn etter en som uten tvil var en av Norges aller største forfattere, men som svek sitt land i en annen av nasjonens skjebnetimer, ville være den dårligst tenkelige opptakt til Norges 200-årsjubileum som selvstendig stat i 2014. I stedet bør det i 2004 reises en statue av Christian Frederik i hovedstaden. Skal Hamsun på tross av landssviket få ei gate eller en plass oppkalt etter seg, bør man finne en annen plass.