KRIMDRONNING: Kerstin Ekmans nye roman er et slags svar til Hjalmar Söderbergs teorier om den «gode» morder. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KRIMDRONNING: Kerstin Ekmans nye roman er et slags svar til Hjalmar Söderbergs teorier om den «gode» morder. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

En kynisk og moderne morder

En lise å lese Ekmans finurlige pastisj over Doktor Glas.

Les intervju med Kerstin Ekman her.

ANMELDELSE: Stockholm tidlig nittenhundretall: Lurvete og bitre Pontus Revinge er en lutfattig doktor, som betaler ned sin avdøde fars konkursgjeld ved å lege prostituerte for unevnelige sykdommer.

Han blir hundset av sin kollega, som har en fargeløs og stupid kone, men en nydelig stedatter som Revinge mener stefaren sender altfor hete blikk til.

Den «gode» morder
Det er en fordel å kjenne til Hjalmar Søderbergs «Doktor Glas» under lesningen av denne dagboksromanen. Milde Doktor Glas, som nekter å utføre aborter, men som begår et barmhjertighetsdrap da han forgifter onde pastor Gregorius for å redde hans vakre hustru fra pastorens klamme hender.

«Mordets praksis» er et slags svar til Søderbergs teorier om den «gode» morder.

«Jeg har aldri trengt inn i en kvinne annet enn med spekulum og sonde,» skriver Revinge, med den kulden som preger hans person. Kerstin Ekman lar Revinge møte Søderberg, blant annet for å gi forfatteren medisinske råd om hvordan ta livet av et menneske med kaliumcyanid. Noe som gir Revinge ideen til et mord, men også gjør ham overbevist om at han er modell for Doktor Glas.

Lolita
Der Søderberg reflekterer over barmhjertighetsmordet, har Ekman skapt en kynisk og moderne morder. «All denne grublingen som Tyko Glas bruker dager og netter til (), er forfatterpåfunn, ikke noe annet,» slår Revinge fast. Han er en handlingens mann, uten edle hensikter.

Lolita-motivet blir etter hvert dominerende - med en så ondsinnet skildring av moren at den nesten overgår Nabokovs.

Det som er mest imponerende med denne boka, ja det som gjør den til en lise å lese, er Ekmans stil. Hun har bevisst gjenskapt Søderbergs knappe, vakre prosa, i gjennomført tidlig nittenhundretallsspråk og stil. Med de mest elegante vendinger, som da Revinge gjenerindrer en kamerat;

«Hoppe var hardt angrepet av kviser, og kvisenes mangfold og modenhet hadde gjort ham til ironiker.» I en skremmende roman som på finurlig vis også reflekterer over en forfatters ansvar for sine lesere.

« «Mordets praksis» »

Kerstin Ekman