I ARBEID: Trioen Alex Acuna, Jan Gunnar Hoff og Per Mathisen i en opptakspause i Studio Barxeta i Spania. FOTO: LOSEN REC
I ARBEID: Trioen Alex Acuna, Jan Gunnar Hoff og Per Mathisen i en opptakspause i Studio Barxeta i Spania. FOTO: LOSEN RECVis mer

En spansk en med los

Godt førstealbum fra nytt norsk studio i Spania.

ALBUM: Med sin tredje utgivelse etter debuten i 2009 skriver trioen Alex Acuña, Jan Gunnar Hoff og Per Mathisen et spesielt avsnitt i norsk platehistorie: «Barxeta» er det første albumet fra «Musikklosen» Odd Gjelsnes' Studio Barxeta utenfor Valencia, Spania.

STUDIO Barxeta er et ambisiøst prosjekt som etter hvert vil tilby overnattings- og produksjonsfasiliteter til ikke bare musikere, men også andre kunstnere med behov for en arbeidsperiode i uforstyrrende omgivelser.

ACUNA HOFF MATHISEN: Helstøpt fra nytt platestudio. Vis mer

I så måte bør «Barxeta» være et glimrende visittkort.

Ikke bare kommer albumet med utmerket lyd, signert tekniker Dani Castelar, men musiseringen bæres fram av et sprudlende overskudd som gir inspirert henvendelseskraft til et jazzrock/fusion-uttrykk som ikke bør bevege seg mye under Weather Report-nivå før det blir livløst. Det gjør «Barxeta» aldri, ikke bare fordi smått utrolige Acuña kan skilte med nettopp Weather Report på cv'en, men også fordi Hoff (piano, synther) og Mathiesen (div elektriske og akustiske basser) holder Zawinul/Pastorius-fanen høyt i hevd.

« «Mercurial Balm» »

Food • Thomas Strønen/Iain Ballamy

4

Plateselskap

ECM/Musikkoperatørene

Dessuten: I dette originalmaterialet (Hoff 5 låter, Mathisen 4, Acuña 2) er det aldri langt mellom elektroniske klangskulpturer og akustiske pianotrioer, mellom myke stemninger og hardkjør der Acuñas uopphørlige pulser og Mathisens boblebass beveger seg som ville rodeookser med Hoffs tangentkaskader på ryggen.

«Barxeta» ankommer som et dynamisk rikt album, og selv om Acuñas uttrykte tro på en Grammy-nominasjon skulle vise seg å ikke slå til, er hans begeistring både begripelig og godt begrunnet.

ANDERS ULVO + SLAGR: Betagende og finstilt samarbeid. Vis mer

PIANISTEN Andreas Ulvo (Eple Trio m.m.) kom med det stillferdige solopianoalbumet «Light & Loneliness» for et par år siden, mens samtidsfolkemusikkensemblet Slagr — Anne Hytta, hardingfele; Sigrun Eng, cello; Amund Sjølie Sveen, vibrafon — har albumene «Solaris» og «Straum, stille» bak seg.

Nå dukker de opp sammen på «Softspeaker» i Ulvo-komposisjoner skrevet spesielt for klangmulighetene i et slikt samarbeid.

« «Mercurial Balm» »

Food • Thomas Strønen/Iain Ballamy

4

Plateselskap

ECM/Musikkoperatørene

Resultatet er vakkert. I tillegg til akustisk og elektrisk piano spiller Ulvo også synth, og et vell av klangnyanser utmeisles med luft og rom rundt hver tone, noe som gir de ofte folketoneliknende melodiene preg av gammel, fredfull høytid.

Jazz er ingen dominerende ingrediens i dette brygget, men kvartettsamarbeidet eier like fullt en friskhet og nybrottsglede som kommer igjennom som både betagende og, som i den spellemannsaktige «Folk», lekent og lystig.

FOOD: Stillhet og uro i sakte dialog. Vis mer

TO OG ET HALVT år etter «Quiet Inlet» er den britisk-norske duoen Food — Iain Ballamy, saksofoner, elektronikk; Thomas Strønen, trommer, elektronikk — tilbake med «Mercurial Balm».

Musikken er improvisert fram på klubb- og festivalkonserter og i studio, enten i trio med den østerrikske gitaristen Christian Fennesz eller i kvartett med Eivind Aarset (gitar) og indiske Prakash Sontakke (slidegitar, sang), og Nils Petter Molvær er også trompetkarakteristisk innom som trioens gjest på ett av de 10 forløpene som til sammen utgjør den «kvikksølvurolige balsamen».

« «Mercurial Balm» »

Food • Thomas Strønen/Iain Ballamy

4

Plateselskap

ECM/Musikkoperatørene

Tittelen er god, for i dette elektroakustiske kaleidoskopet møter store svev og lange linjer mørke pulser og ulmende uro under den rolige overflaten.

Mellom og omkring Ballamys tenksomme saksofontoner og Strønens finstilte perkusjon glir elektronisk manipulerte gitarklanger som bølgende tepper og vaiende slør, og gir hele lytteropplevelsen et vedvarende «sakte kino»-preg.

Skulle noen trenge musikk til en undervannsballett om havdypets skjønnhet og farer, er den med andre ord allerede laget og utgitt som «Mercurial Balm».