En svart film i rødt

Vakker film om overgrep, identitet og forkledning.

FILM: Spanske Pedro Almodóvar er kjent som kvinnenes regissør etter å ha portrettert dem på randen av sammenbrudd, som gjenstridige mødre eller eksotiske tyrefektere. I hans nyeste film, «Dårlig oppdragelse», er kvinner praktisk talt fraværende.

Kvinneligheten er derimot sterkt til stede, representert ved transvestitter, transseksuelle menn og dragartister. Illusjonene er gjennomgående i denne filmen, som tydelig er i slekt med «Alt om min mor» (1999) og litt også med «Snakk til henne» (2002) i tematikk og uttrykk.

Film noir

«Dårlig oppdragelse» er av enkelte plassert i kategorien film noir; her er både mord, utpressing og forbudt kjærlighet. Men svart er ikke Almodóvars farge. Rødt, derimot. Fargetonene i Almodóvars filmer er alltid varme; selv de mørkeste scener har en rød fargeklatt - ei pute, et håndkle, e.l. - til å pirre øyet.

Åstedet er Madrid på 1980-tallet, der filmregissøren Enrique Goded (Fele Martínez) blar frenetisk gjennom tabloidavisene for å få en idé til en ny film, idet han oppsøkes av en skuespiller som kaller seg Ignacio eller Angel (Gael García Bernal). Ignacio og Enrique var begge elever på samme katolske kostskole som barn, og ble forelsket i hverandre. Guttenes forhold ble ødelagt av den pedofile presten fader Manolo (Daniel Giménez Cacho), som forgrep seg på Ignacio.

Overgrep

Den voksne Ignacio har skrevet et manuskript, «Besøket», som han vil at Enrique skal filmatisere på betingelse av at han får spille hovedrollen som seg selv. Novellen handler om de to guttenes barndom på kostskolen, men også om at Ignacio seinere ble transseksuell prostituert og narkoman, og ville hevne seg på overgriperen fader Manolo ved å presse penger av ham.

Historien er komplisert, hopper fram og tilbake i tid og kretser rundt flere forkledninger og illusjoner. Er den voksne Ignacio samme person som gutten Ignacio? Enrique er ikke sikker. Da han oppsøker vennens barndomshjem i hemmelighet, begynner han også å nøste opp en historie om fortielser, bekjennelser, utpressing og mord. Samtidig blir Ignacio/Angel og Enrique elskere. Det er ingen gitt å vite hvem som lurer hvem.

Mannlig diva

Filmen er - som det meste Almodóvar har satt sine fingeravtrykk på - en estetisk nytelse. Den intrikate utforskingen av identitet, personlighet, autentisitet og forkledning fascinerer. Og her er enkeltscener så brutalt vakre at det er til å gråte av, f.eks. da den purunge Ignacio synger en krystallklar versjon av «Moon River» for en henført fader Manolo.

På skuespillersiden er det umulig å forbli uberørt av Gael García Bernals divaopptredener. Han er utropt til en ny James Dean etter sterk innsats i meksikanske filmer som «Elskede kjøtere» og «Og mora di også». I Almodóvars «Dårlig oppdragelse» er han et syn både som mann og kvinne.