Terningkast fem: Asghar Farhadis «En handelsreisende» er en subtil studie av ringvirkningene av et overgrep. Vis merVis merVis mer Vis mer

Anmeldelse: «En handelsreisende»

En verdig Oscar-vinner

Asghar Farhadis «En handelsreisende» er et ulmende drama hvor sannheten langsomt kommer til overflaten.

FILM: Både Paul Verhoevens «Elle» og Asghar Farhadis Oscar-vinner «En handelsreisende» handler om kvinner som blir angrepet i sitt eget hjem, og som lar være å anmelde forbrytelsen til politiet. Og begge filmene bruker disse hendelsene til å undersøke hvordan samfunnet forholder seg til overgrep knyttet til kvinnekroppen, samt de komplekse reglene, tabuene og nevrosene dette gir opphav til.

« En handelsreisende »

5
Skuespillersamfunnet

Kategori

Drama

Regi

Asghar Farhadi

Skuespillere

Taraneh Alidoosti, Shahab Hosseini, Babak Karimi, Mina Sadati m.fl.

Premieredato

10. mars 2017

Aldersgrense

9 år

Orginaltittel

« Forushande »

Årsak
Der stopper imidlertid likhetene. For mens «Elle»s ambisjoner er å tvinge kinosalens liberale fellesskap til å konfrontere sine egne holdninger til denne tematikken, spiller Farhadis film den ut innenfor rammene av det iranske samfunnet. Publikum får aldri se forbrytelsen Rana (Taraneh Alidoosti) blir utsatt for når hun en kveld slipper det hun tror er ektemannen Emad (Shahab Hosseini) inn i leiligheten før hun går i dusjen, ei heller får vi noen innsikt i hvordan den påvirker henne på et indre plan.

«En handelsreisende» er et lavmælt, ulmende drama satt sammen av usette hendelser og uuttrykte følelser, hvor konsekvensene bruker frustrerende lang tid på å manifestere seg. Denne kulturelt betingede forsinkelsen har åpenbart en samfunnskritisk brodd, for i kjølvannet av overfallet blir Rana og Emad på hver sitt vis mer konservative i takt med at stadig flere detaljer kommer fram i lyset.

Virkning
Bak dramaet – og oppsetningen av Arthur Millers «En handelsreisendes død», som fungerer som et drama-i-dramaet – aner man konturene av et bilde på hvordan Irans progressive krefter overmannes av konservative samfunnsimpulser i møte med hendelser som berører dyptliggende tabuer.

Når vi først møter Rana og Emad, idet de må evakuere leiligheten etter at konstruksjonsarbeid på nabotomta har ødelagt fundamentet bygget hviler på, framstår de nærmest som vestlige. Og det er først når det går opp for oss hvilket radikalt annerledes par det er vi forlater ved filmens slutt, at vi innser rekkevidden av forvandlingen Farhadi latt oss bli vitne til.