Ensidig Xena-hets

Barnevaktens sensur mot tv-serien «Xena Warrior Princess» er ensidig og uforståelig, skriver Thomas Gramstad, leder for Xenadu, Norsk Xena-fanklubb

Aksjon mot «Xena»

Dagbladets Siw Grindakers kulturkronikk torsdag 21. september er et ensidig forsvar for og nesegrus beundring av en mann som arbeider for å innføre sensur i norske medier.

"Roar Røise er mannen som tvang TV3 i kne", skriver Grindaker. Kronikken er fri for kritiske spørsmål til intervjuobjektet:

Ønsker vi at en liten kristen-konservativ gruppering skal kunne diktere hva folk kan se på TV? Hvorfor kan de ikke bruke av-knappen i sitt eget hjem? Er Røise & co's fremstilling av Xena riktig?

Kan det tenkes at det de kristen-konservative sensur-tilhengerne egentlig reagerer mest på i "Xena" er seriens fremtredende hedenske og feministiske innslag? (Gresk-romersk mytologi og gudeverden, samt et stort galleri av sterke kvinneskikkelser, inklusive et amazone-samfunn.) Er det sant at barn "er som små kopi-maskiner" slik Røise hevder -- finnes det belegg for denne deterministiske påstanden innen pedagogikk?

Slike spørsmål er fullstendig fraværende i kronikken, og det virker som om journalisten ukritisk har overtatt intervjuobjektets virkelighetsfremstilling.

Grindaker beskriver TV-serien Xena som en "rå, voldelig serie", hevder at Xena ikke viser nåde og begår bestialske drap, og at det forekommer halshogging i TV-serien. Ingen av påstandene er riktige.

Det har ikke vært noen halshogging i noen Xena-episode på norsk TV. Xena er ingen rå og voldelig serie. Sentrale trekk i serien er vennskap, trofasthet, mot, kjærlighet. Xena og Gabrielle beskytter de svake mot forbrytere, monstere, kjemper, drager etc.

Av og til kan konfliktene løses på fredelig vis (monsteret eller kjempen var ikke slem likevel, bare misforstått). Andre ganger er ikke dette mulig, f.eks. med grove forbrytere, mordere osv. Da kan det bli kamp, noen ganger til døden.

Vold er alltid siste utvei for heltinnene, som kun tar liv hvis offerets liv er uunngåelig truet eller i selvforsvar. Vold er alltid siste utvei for heltinnene, etter at alle forsøk på fredelig løsning har vært forgjeves.

Enda et moralsk element i serien er Xenas bevissthet om sin mørke fortid, og hennes kontinuerlige innsats for å sone og prøve å gjøre opp for seg eller rette opp det hun gjorde av gale ting. Tilgivelse og forsoning blir dermed sentrale temaer i serien.

Xena er en visuell eventyrserie med god moral som appellerer til barn. Serien har også komplekse voksne temaer og godt skuespill. Det er med andre ord en serie som hele familien kan se sammen. Det er også en serie som burde appellere til moderne mennesker med et kulturradikalt ståsted. Derfor er det eiendommelig at en journalist i Dagbladet så ukritisk omfavner kristen-konservative sensurhungrige elementer.

Foto: OFFISIELL HJEMMESIDE