DEMONSTRASJON: Motstanden mot EØS-avtalen er ikke ny. Her demonstrerer Nei til EF mot EØS-avtalen på  Karl Johans gate<b> </b>i 1992. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
DEMONSTRASJON: Motstanden mot EØS-avtalen er ikke ny. Her demonstrerer Nei til EF mot EØS-avtalen på Karl Johans gate i 1992. Foto: Morten Holm / NTB ScanpixVis mer

Debatt: EØS-avtalen

EØS og TISA handler ikke om maktkonsentrasjon

Fri handel over landegrensene har vært med på å sikre hundretusenvis av arbeidsplasser. 

Meninger

Leder i Senterungdommen, Ada Johanna Arnstad, skriver i Dagbladet 6. desember at «Globale selskaper, organisasjoner og verdens rikeste får mer politisk makt gjennom markedsliberalisme og suverenitetsavståelse, f.eks. gjennom EØS-avtalen eller en mulig TISA-avtale». Dette er feil.

Poenget med slike avtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene. Siden nesten halvparten av det norske bedrifter produserer går til eksport, og 80 prosent av norsk eksport går til EU, er EØS-avtalen aller viktigst for de tusenvis av små og mellomstore bedrifter i Norge som skaper bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Internasjonale handelsavtaler skal sikre frie markeder mot nasjonalstatlig proteksjonisme og maktkonsentrasjon i store transnasjonale selskaper.

Med TISA-avtalen forsøker 51 land i Verdens handelsorganisasjon å innføre ikke-diskriminerende regler for tjenestehandel over landegrensene.

Den globale produksjonen av tjenester er nå større enn produksjonen av varer, mens to tredjedeler i Norge er tjenesteproduksjon.

Norge er et lite land. «Uten muligheten til å handle med andre land ville vår velferd målt i materielle goder vært på et betraktelig lavere nivå», skrev Statistisk sentralbyrå i 2014.

Med dagens politiske skepsis mot globalisering og grenseoverskridende samarbeid, kan det være grunn til å minne om at det er fri handel over landegrensene som har vært med på å sikre hundretusenvis av arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter i de norske distriktene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook