VEKSTHOPP: Tall fra Verdensbanken speiler ikke den økonomiske virkeligheten på det afrikanske kontinentet. I Ghana har en justering av måten man regner ut BNP på avslørt at landet ikke var så fattig likevel, forklarer forfatter Morten Jerven, forfatter av boka «Poor Numbers: how we are misled by African development statistics and what to do about it». Bildet vise ghanesiske barn i en utkantlandsby. Foto: Henning Lillegård
VEKSTHOPP: Tall fra Verdensbanken speiler ikke den økonomiske virkeligheten på det afrikanske kontinentet. I Ghana har en justering av måten man regner ut BNP på avslørt at landet ikke var så fattig likevel, forklarer forfatter Morten Jerven, forfatter av boka «Poor Numbers: how we are misled by African development statistics and what to do about it». Bildet vise ghanesiske barn i en utkantlandsby. Foto: Henning LillegårdVis mer

Er Afrika rikere enn vi tror?

Hvordan Ghana gikk fra å være et av de fattigste landene i verden til ett fremadstormende middelsinntektsland i løpet av en dag.

Den 5. November 2010 annonserte Ghana at deres nye nasjonale bruttoprodukt var på 36.9 milliarder cedi. Ifølge offisielle tall fra dagen før var inntekten 21,7 milliarder cedi. Over natta hadde altså nasjonalinntekten i Ghana økt med litt over 60 prosent. «Så, ja, her er vi» sa Grace Bediako, direktøren for Ghana Statistical Services og refererte til at Ghana nå offisielt er et «middelinntekts» land, og ikke lenger gruppert sammen med «fattige» land.

Som svar utbrøt Todd Moss, ved Center for Global Development i Washington DC,: «Dæven, vi vet ingenting!». Shanta Devarajan, Verdensbankens sjeføkonom for Afrika, slo an en mer dramatisk tone, i en tale erklærte han nylig «Afrikas statistiske tragedie».

Morten Jerven Vis mer

Hvordan kunne landet være blant de fattigste i verden en dag, og befinne seg blant håpefulle mellominntektsland den neste? For å forstå denne kjeden av hendelser, er en grunnleggende forståelse av nasjonalregnskap nødvendig. Alle de sentrale spørsmålene når det gjelder økonomisk utvikling dreier seg om måling av produksjon og konsumpsjon av varer og tjenester. Dette uttrykkes i et lands Brutto Nasjonal Produkt (BNP), som brukes til å rangere velstanden og framgangen til verdens nasjoner. BNP er det mest utbredte målet på økonomisk aktivitet, men likevel er det lite kjent hvordan dette regnskapet produseres og misbrukes i debatter om Afrikas økonomiske utvikling.

BNP er vanligvis beregnet som en sum av «merverdi» av produksjonen av varer og tjenester i alle sektorer av økonomien. For å kunne sammenlikne ett års verdiskaping med et annet, og dermed få en idé om økonomien er i vekst eller stagnerer, blir et nytt sett med summer for alle sektorer beregnet år etter år. For at disse to beløpene skal kunne sammenliknes er de uttrykt i faste priser. Den enkleste måten å gjøre dette på, særlig hvis det finnes lite data, som er tilfellet på de fleste afrikanske statistiske kontorer, er å bruke et «basisår» for å generere estimater for framtidige år.

I land som Ghana mangler man årlige tall for viktige sektorer som matproduksjon, vannkonsum, transport, konstruksjon. Da må de bruke alternativer. Slik som å anslå vekst i takt med befolkningsveksten, se på sementproduksjon, nedbør eller liknende. En sektor som hadde stor økonomisk betydning i basisåret, vil fortsette å framstå som svært viktig, til tross for at strukturelle endringer kan ha skjedd etter det siste basisåret. Motsatt vil sektorer som var uviktige i basisåret, eller ikke engang eksisterte, knapt ha innvirkning på den offisielle statistikken. Så når basisåret er utdatert, blir BNP-serien en stadig mer upålitelig guide til å tolke reell økonomisk endring.

I Ghanas tilfelle, har man operert med et basisår laget i 1993. Ganske åpenbart har strukturen i økonomien endret seg radikalt siden den gang, blant annet på grunn av innføring av ny teknologi, som for eksempel mobiltelefon, og delvis på grunn av den økonomiske politikken og bedret høyere utdanning. Ta ett eksempel: I 1993 hadde ikke engang GSM-nettet kommet på plass i Norge. I dag er det anslått at 70 prosent av Ghanas befolkning på over 23 millioner er mobiltelefonbrukere. Nå som Ghana har oppdatert basisåret viser det seg altså at økonomien var over dobbelt så stor som det vi trodde tidligere.

Hvordan skal vi sammenlikne inntekt og vekst i Ghana med Nigeria, Kenya eller andre økonomier i regionen? Mangelen på sammenliknbare data og metoder i nasjonal regnskapspraksis i Afrika er urovekkende. Ifølge min egen undersøkelse, er det bare 10 land som opererer med et basisår som er mindre enn ti år gammelt. Når jeg sammenliknet tilgjengelig statistikk fra Verdensbanken med den utgitt av de nasjonale statistiske byråene som faktisk setter sammen BNP-statistikken, var det et alarmerende avvik. Med dagens ujevne bruk av metoder og dårlig tilgang på data, er enhver rangering av Afrikanske lands BNP følgelig misvisende.

I mellomtida, er en liknende oppjustering er på vei i Nigeria. Deres basisår for nasjonalregnskapet, 1990, er enda mer utdatert enn Ghana. Ifølge rapporter fra National Bureau of Statistics (NBS), planlegger Nigeria å endre sitt basisår til 2008. Det har blitt annonsert at dette kan føre til et stort hopp i BNP-tallet.

Følg oss på Twitter

Dette er en radikal utfordring for vår nåværende forståelse av økonomisk utvikling i Nigeria og i Afrika. I følge Verdensbankens data var BNP I Nigeria for 2010 på over 200 milliarder amerikanske dollar. Allerede før den anslåtte revisjon, står Nigerias BNP for 18 prosent av det sørlige Afrikas BNP (cirka 1200 milliarder USD). Rapporter i media, fra IMF og Nigeria indikerer alle at Nigerias BNP vil øke minst like mye som det gjorde i Ghana.

La oss være konservative og anta at BNP i Nigeria bare dobler etter revisjonen. Alene vil dette bety at BNP for hele regionen øker med mer enn 15 %.

Følg oss på Twitter

Verdien av økningen utgjør intet mindre enn 40 økonomier omtrent på størrelse med Malawis. Kunnskapen om at det for tiden er 40 «Malawier» bortgjemt i den nigerianske økonomien, bør heve noen øyebryn.

Afrikas utviklingsstatistikk forteller oss mindre enn vi ønsker om inntekt, fattigdom og vekst i regionen. En av de mest presserende utfordringene for afrikansk økonomisk utvikling er derfor å utarbeide en strategi for bedre statistisk kapasitet. Dagens systeme fører til mer forvirring enn opplysning. Samtidig er myndigheter, internasjonale bistandsorganisasjoner og forskere avhengige av utviklingsstatistikk for å følge og overvåke forsøkene på å bedre levekårene på det afrikanske kontinentet. Til nå har analytikere jobbet under antakelsen at tallene vi kan laste ned fra Verdensbanken gir uttrykk for den økonomisk virkeligheten på kontinentet. Det viser seg å ikke stemme.

Følg oss på Twitter