POPULÆR: Siri Hustvedt er kjent som kona til Paul Auster. Det burde muligens vært omvendt. 

Foto: Ørjan F. Ellingvåg
POPULÆR: Siri Hustvedt er kjent som kona til Paul Auster. Det burde muligens vært omvendt. Foto: Ørjan F. EllingvågVis mer

Er det mulig å tilgi en utro ektemann?

Siri Hustvedt har skrevet en sjeldent god bok.

ANMELDELSE: Når jeg leser en bok, setter jeg alltid eselører ved de sidene der jeg finner noe virkelig godt. I «Sommeren uten menn» kunne jeg gjerne hatt flere på hver eneste side. For dette er en sjeldent god bok.  

Fortellingen er lagt i hånden på den femti år gamle rødtoppen Mia Fredricksen. Hun er prisbelønt poet, mor til Daisy som vil bli skuespiller, og har i tredve år vært gift med nevroforskeren Boris.

Helt uten forvarsel meddeler Boris en dag at han trenger en pause. Pausen viser seg å være en ung og yppig fransk kollega.

Sanselighet
Boris flytter ut. Mia får et sammenbrudd og havner på psykiatrisk. Deretter leier hun seg et hus i sin barndomsby, der moren bor i et seniorhjem sammen med fem venninner, alle enker. Mia tilbringer sommeren der — uten menn.     

Norskamerikaneren Siri Hustvedt tilhører toppskiktet av amerikanske forfattere. Hun skriver med en sjelden blanding av sanselighet og intellektualitet, og hun bruker i en viss grad sitt eget liv som stoff.

«Sommeren uten menn» handler i en forstand om hvordan takle at din mann finner en annen. I videre forstand om kvinneliv i alle aldre.

Udyr og onanister
Gjennom spissformulerte skarpe portretter blir vi kjent med den lille nabojenta Flora med sine liksomvenner. Hennes unge mor Lola med sine uforstyrrelige rolige tanker og altfor hissige ektemann. Mias mor, enke etter en mann som muligens elsket en annen kvinne, og hvis liv ellers besto av «golf, jussen, kryssord og martinier». Og hennes venninner, blant andre veversken Abigail, som i sine pyntelige løpere har gjemt portretter av kvinnelige udyr og onanister.     

Hustvedt angriper kjønnsproblematikken så og si fra alle kanter. Gjennom filosofi, litteratur - her er Jane Austen sentral - romantiske filmer, psykiatri og ikke minst vitenskapelige kjønnsteorier. Istedet for å bake det inn i handlingen til «a big american novel», har hun laget essayistiske snapshots. Det skaper en kanskje litt feig, men etter min mening befriende ironisk distanse til et stoff som ellers kunne blitt nokså klamt.    

Vende tilbake?
Til tross for at Hustvedt skriver nydelig om kvinneliv, er det ingen entydig hyllest av kvinnekjønnet. Spesielt på grunn av de seks tenåringsjentene som går på poesikurs hos Mia, og som er like sjalu, infame og intrigante som kvinner flest. I en bok som egentlig spør om det er mulig å forandre seg og samtidig være seg selv.  

« «Sommeren uten menn» »

Siri Hustvedt

Er det for eksempel mulig å vende tilbake til en mann som har vært utro. Kan en slik historie ende godt?

Det spørs, ifølge den dobbeltreflekterende Hustvedt: «En komedie krever at man stopper historien i nøyaktig rette øyeblikk.»