BOK ELLER TV: NRK mangler et eget program om barnebøker. Illustrasjonsfoto: SHUTTERSTOCK / NTB SCANPIX
BOK ELLER TV: NRK mangler et eget program om barnebøker. Illustrasjonsfoto: SHUTTERSTOCK / NTB SCANPIXVis mer

Er det NRKs ansvar å få barn til å lese?

Arven etter «God bok».

Kommentar

Ingrid Hafstad, redaksjonssjef i NRK Super, må ha følt at hun spaserte inn i løvens hule denne uka, da hun gjestet Nordisk Barnebokkonferanse (NBBK) i Stavanger. En skulle kanskje tro at et møte mellom en barne tv-sjef og flere hundre barnebokarbeidere ville bety kos og kanelboller. Men tv og barnebøker er visst langt fra noen match made in heaven.

For når så du sist et bokprogram på norsk barne-tv? Trolig ikke siden Minken Fosheim leste høyt i «God bok».

For et drøyt år siden forsøkte Neha Naveen ved Norsk Barnebokinstitutt å dra i gang en debatt om temaet. Den ble raskt avfeid av programdirektør Hildri Gulliksen, som i et Klassekampen-innlegg sa seg «ikke umiddelbart enig» i at de burde gjøre mer for litteraturen.

Siden har det kokt videre i barnebokmiljøet. Særlig etter at svenskene fikk sitt eget program om barnebøker, «Bokslukarna» på barnekanalen SVT Play. Programleder Marcus Biderholt talte til en takknemlig menighet på NBBK, da han sa at «SVT har et ansvar for å få barn til å lese mer».

Har ikke NRK det samme ansvaret? Etter å ha sett klipp fra både «Bokslukarna» og det finlandssvenske nett tv-programmet «Estrids bokklubb», ble Ingrid Hafstad spurt om dette kunne være noe for NRK. Svaret var høyt og rungende - og nesten imponerende, med tanke på hvem som satt i salen: «Nei!».

«Radio på tv», kalte hun programmene der barn og enkelte voksne diskuterte bøker og intervjuet forfattere.

Men heller ikke på radio kan NRK skryte av utstrakt barnebokformidling. Misnøyen med NRK var en gjenganger på konferansen, der flere forfattere klaget over manglende interesse for bøkene deres, mens «det finnes så mange programmer om voksenbøker!».

Nå er ikke det helt sant. I denne spalten forrige uke kritiserte Fredrik Wandrup nedleggelsen av poesiprogrammet «Diktafon». Bokanmeldelsene har også fått trangere kår på radio de siste åra, og NRK har strevd med å finne formen på bokprogrammer på tv.

Det er vanskelig å lage god tv om noe så visuelt stillestående som litteratur. Ekstra vanskelig når publikum er barn, en særlig utålmodig seergruppe. Og de har blitt godt vant. NRK Super er i verdenstoppen på barne-tv. De er eksperter på å snakke til barn i øyehøyde, og de er supre når det gjelder å utnytte både nye og gamle formater best mulig. Bare se på «Skam» og sosiale medier.

Frida fra Snøfall: Ikke lesehest uten grunn. Foto: NRK Vis mer

Bokanbefalinger funker aller best på Snapchat og Instagram, mente Hafstad, da hun ramset opp hva NRK gjør for bøkene. Men som Ingvild C. Herzog i Norsk Forfattersentrum kommenterte på Twitter: Mener NRK virkelig at det beste stedet å formidle barnebøker er sosiale medier med 13-årsgrense?

Hafstad dro også fram figuren Frida fra julekalenderen «Snøfall», og røpet at det ikke er tilfeldig at hun er en skikkelig lesehest. NRK ville bruke henne til å framstille lesing positivt (og jeg som trodde at hun bare var nok en Hermine-kopi).

Men kunne statskanalen forsvart laber dekning av voksenlitteratur på samme måten – ved å peke på at en av karakterene i «Nobel» eller «Valkyrien» ofte holder ei bok i hånda?

NRK vet å gi ungene det de trenger, slik de vil ha det. Mange programmer, særlig om naturvitenskap, har en tydelig pedagogisk inngang, men et lekent format. Med tanke på hvor viktig det er at barn leser, og NRKs rolle som norsk kulturformidler, burde det være mulig å få mer bokstoff på barne-tv også. Er det noen som har kunnskapene og ressursene til å klare noe mer enn radio på tv, så er det NRK Super.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook