LANG KØ: Utenfor Politiets utlendingseksjon i Storgata i Oslo kl. 07.30 om morgenen, 45 minutter før åpningstid. - Forutsetningen for at vi igjen skal få kontroll over fattigdomsutviklinga, er at vi får kontroll over innvandringa. Fortsetter den i samme tempo som de ti siste åra, kommer fattigdommen til å fortsette å øke og samfunnet til å polariseres ytterligere, skriver artikkelforfatteren. 
LANG KØ: Utenfor Politiets utlendingseksjon i Storgata i Oslo kl. 07.30 om morgenen, 45 minutter før åpningstid. - Forutsetningen for at vi igjen skal få kontroll over fattigdomsutviklinga, er at vi får kontroll over innvandringa. Fortsetter den i samme tempo som de ti siste åra, kommer fattigdommen til å fortsette å øke og samfunnet til å polariseres ytterligere, skriver artikkelforfatteren. Vis mer

Er innvandrings-kritikere rasister?

Personer på venstresida er redde for å ytre seg innvandringskritisk, viser forskning. Det er kanskje ikke så rart?

Meninger

At Thomas Hylland Eriksen har skifta oppfatning «på en rekke områder» når det gjelder innvandring, er bra. Da gjenstår det bare at han sier: Vi kan ikke fortsette å ha den innvandringen vi har hatt de siste tiåra, vi trenger en streng innvandringspolitikk.

At nettopp han sier det, kunne vært svært befriende for mange mennesker, særlig dem som befinner seg på venstresida i politikken. Hylland Eriksen har – enten han tror det eller ikke – som professor i sosialantropologi spilt en viktig rolle som opinionsleder i innvandringspolitikken i Norge. Han har skrevet en rekke lærebøker og debattbøker, har skrevet innlegg i avisene og vært intervjua i mediene mange ganger – om nettopp innvandring.

Forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» gjorde i 2014 og 2015 omfattende undersøkelser av ytringsfrihetens vilkår i Norge. Det viste seg at personer med innvandringskritiske holdninger som står til venstre i det politiske landskapet, forteller om frykt for å bli plassert i samme bås som personer med helt andre holdninger enn dem selv. Hvilket gjør at de setter grenser for egne ytringer i ulike sosiale sammenhenger. De tør ikke uttrykke innvandringskritiske holdninger.

- De gjør det av frykt for å bli stemplet som et menneske med dårlig moral eller rett og slett få en merkelapp som «ond». Eller de gjør det av frykt for å bli latterliggjort og ekskludert fra det sosiale fellesskapet, kunne forsker ved Institutt for samfunnsforskning Kjersti Thorbjørnsrud fortelle.

Fattigdom – og særlig barnefattigdom – har blitt til et av de største problemene vårt samfunn står overfor. Hundre tusen barn i Norge vokser i dag opp i fattigdom. Det å vokse opp i fattigdom gjør at livskvaliteten forringes, og det påvirker ikke minst framtidige muligheter i livet. Mye av Norges suksess som nasjon er nettopp at vi så å si hadde utrydda fattigdommen. Nå er vi er i ferd med å få en fattigdom som reproduseres og gjør samfunnet mer polarisert og konfliktfylt. Mesteparten av barnefattigdommen i Norge er knytta til innvandring.

Heldigvis fins det lyspunkter, det kan gå bedre på sikt. Det viser seg for eksempel at blant dem som gjennomfører videregående opplæring, er andelen med innvandringsbakgrunn i høyere utdanning større enn for den øvrige befolkningen. Blant nye studenter høsten 2014 startet hele 76 prosent av de norskfødte jentene med innvandrerforeldre i høyere utdanning direkte etter fullført videregående opplæring.

Men forutsetningen for at vi igjen skal få kontroll over fattigdomsutviklinga, er at vi får kontroll over innvandringa. Fortsetter den i samme tempo som de ti siste åra, kommer fattigdommen til å fortsette å øke og samfunnet til å polariseres ytterligere. Fattigdom skapes ved at vi tar imot for mange mennesker med lav utdanning som ikke lykkes i det norske arbeidsmarkedet. Vi trenger altså en streng innvandringspolitikk.

Thomas Hylland Eriksen ble professor i sosialantropologi 1995. Han utga da ei bok som heter «Det nye fiendebildet» (utgitt på nytt i 2001). I den skriver han følgende:

«Motstanden mot ‘fjernkulturell’ innvandring til Vest-Europa er en skamplett på linje med den vitenskapelige rasismen og den tidligere institusjonaliserte diskrimineringen av ikke-hvite i USA».

Det er vanskelig å tolke dette utsagnet på noen annen måte enn at den som er skeptisk til innvandring fra «fjerne» kulturer, er rasist.

Kanskje ikke så rart at mennesker på venstresida i politikken ikke tør å uttrykke seg i innvandringskritiske vendinger?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook