SKAMBANKT: Børge Sageng Henriksen (fra venstre), Terje Winterstø Røthing, Hans Egil Løe Abelsnes og Tollak Friestad. Foto: Anders Grønneberg
SKAMBANKT: Børge Sageng Henriksen (fra venstre), Terje Winterstø Røthing, Hans Egil Løe Abelsnes og Tollak Friestad. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Er Rogaland Norges nye rockmekka?

Skambankt har blitt et av Norges mest hardtarbeidende band. Fjerdeplata viser et modnere rockekollektiv.

||| ALBUM: Terje Winterstø har tydeligvis ingen intensjoner om å dra seg på sofaen mellom Kaizers Orchestra-slagene.

Bare halvannet år etter blinkskuddet «Hardt Regn», med der tilhørende konsertvirksomhet, er Skambankt på banen igjen med nytt album.

Og i likhet med forgjengeren er det mye nytt terreng som skal utforskes.

Vekk med punken Om man ser bort i fra noen lette nikk i retning The Stooges og deres likemenn, er punketendensene mer eller mindre borte.

Det handler mest om å bla i historiebøkene og utforske det klassiske rockeformatets mange smakssammensetninger. Og der har gjengen gått en lang vei siden debuten.

Nye tungvektere Det er tydelig at Skambankt har innsett sitt potensial til å bli en av de nye tungvekterne innen norskspråklig rock, og «Søvnløs» fremstår både som søkende og utforskende, samtidig som den oser av selvsikkerhet og identitet.

Den ligger nemlig trygt plassert i Winterstøs stemme og språkunivers, enten det er sødmefylt balladesang («Født på ny») eller hektende danserock, som i åpningssporet «Kaos, så inferno» som står på menyen.

Den største forskjellen fra tidligere, ligger i den mer utpenslede instrumenteringen, større dynamikk og et bredere klangspekter.

Høyt og lavt «Berlin» og «Amnesti» smaker av Queens of the Stone-Ages opptempo og hektende ørkenrock, mens «En lang strek» tråler rundt i samme farvann som ga The Hellacopters en funklende stjerne på rockehimmelen.

« «Søvnløs» »

Skambankt

4

Plateselskap

Sony Music

Om «Kvelertak!» er en hyllest til kollegaene fra Vestlandet, skal vi ikke fastlå her, men den inneholder noe av den samme referanseleken kometene er kjent for, her lukter det nemlig gammel Judas Priest lang vei.

Det er da et lite skår i gleden at «Søvnløs» taper litt terreng på oppløpet, tross utsøkt håndverk mangler platen den siste innertieren kan gi albumet en plass i historiebøkene.

Nå viser «Søvnløs» først og fremst at Skambankt har blitt et eminent band.