WIKIPEDIAMOUR: Hovedpersonen i Hilde Østbys bok var fristet til å skrive et klagebrev til det norske byråkratiet fordi det i dag - på tross av informasjonsflommen - finnes så lite info som kan hjelpe oss i kjærligheten. I stedet skriver hun et kjærlighetsleksikon. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
WIKIPEDIAMOUR: Hovedpersonen i Hilde Østbys bok var fristet til å skrive et klagebrev til det norske byråkratiet fordi det i dag - på tross av informasjonsflommen - finnes så lite info som kan hjelpe oss i kjærligheten. I stedet skriver hun et kjærlighetsleksikon. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Er romanen hennes et eneste 243 sider langt kjærlighetsbrev?

Lar Dante, Beatrice, gud og Jomfru Maria ha firkantsex.

Les anmeldelse av «Leksikon om lengsel» her.

(Dagbladet:) Er det debutanten Hilde Østby, eller bare hennes fiktive alter ego Liv Vestby som en kald oktobernatt for en tid siden satt på badestranda Katten i dyp kjærlighetssorg, med en spritflaske i hånda og hodet fullt av mørke, mørke tanker? Er «Leksikon om lengsel» skrevet ene og alene som en stor, romantisk gest? Er den 243 sider lange romanen rett og slett et av tidenes mest arbeidskrevende kjærlighetsbrev? Boka lar spørsmålet stå åpent.

- Hehe, vi liker vel alle å «knausgårdifisere» litt. Men det er ikke viktig for verket hva som er sant, dette er ikke sakprosa. I skjønnlitteraturen kan jeg ta meg fullstendig til rette, sier kjøtt og blod-versjonen av Hilde Østby til Dagbladet. Det får dermed forbli en hemmelighet for de innvidde hvor grensa går mellom Østby og Vestby.

Kunsten å lengte - Uansett oppdager Vestby at lengselen har sin egen begrunnelse. Kjærlighet gir en retning i livet, uavhengig av om den gjengjeldes eller ikke. Det er særlig viktig for meg som er ateist, for mange andre gir religion enn sånn retning, sier hun.

- Jeg har tro på at det beste i et menneske kommer fram når man lengter litt lenger enn man rekker når man bruker tre minutter på nettshopping eller to på å klikke seg inn på en pornofilm.

Slibrige klassikere Østbys debutroman «Leksikon om lengsel» er et fiktivt encyclopedisk verk som drar deg inn i lengselens og kjærlighetens alternative verdenshistorie. Der kan vi blant annet lære at i den uskrevne slutten på Dante Alighieris «Den guddommelige komedie» ender Dante, Beatrice, Gud og Jomfru Maria opp med å ha firkantsex.

- Hvorfor har du forholdt deg så uærbødig til klassikerne?
- Jeg har hatt altfor stor tro på autoriteter i livet mitt. Størrelser som Dante og Goethe har jo hatt utrolig mye å si for hvordan vi - og særlig menn - oppfatter kjærligheten, så det føltes nødvendig å snu på kjente kjærlighetshistorier og klisjeer.

- Leksikonformen får også gjennomgå? I din versjon er leksikonets store far Diderot en sadistisk vitenskapsmann, som lar en kvinne voldtas flere titalls ganger som et eksperiment for å måle om kjærlighet kan inntreffe ved første blikk...
- Jeg er ikke mot fornuften, men jeg deler heller ikke opplysningsfilosofenes ubøyelige tro på den. Jeg synes det er fascinerende å tenke seg hvor langt de faktisk var villige til å gå for et godt eksperiment. Kjærlighet kan jo egentlig ikke måles, men min Diderot er villig til å ofre en jente for å sjekke.

Mannskritikk? - Du skildrer mange kvinnelige heltinner, mens mennene er ganske gjennomført feige og fulle av illusjoner i boka di. Ligger det en mannskritikk her?
- Det bare ble sånn - jeg mente ikke å skrive etter noen politisk agenda. Jeg liker å skrive om sterke, frustrerte, smarte, kåte kvinner, de er annerledes enn andre kvinner jeg har lest om! Men jeg gjør jo også narr av meg selv i boka, jeg kan være like feig som disse mennene selv.

- Men du må ha en viss tanke om at mange menn er ganske ynkelige når det kommer til kjærlighet?
- Ja, for jeg har møtt noen av dem. Hehe. Pyser!