Er skolens storhetstid over?

- Opplæringslovens gir adgang til «tilsvarende opplæring», som privatskoler og hjemmeundervisning, og kan brukes kreativt. Foreldre og lærere kan lage frie opplæringsnettverk og ta over skoler.

Pisa 2006 utløste en intens skoledebatt, et oppgjør med 30 års skoleutvikling. Jeg tviler likevel på om de politiske myndighetene kan forbedre skolen. Deres forslag til forandring har ikke nok rekkevidde. Det beste tipset er, kanskje en liten midlertidig testoppgang, men ingen avgjørende forandring.

Jeg tror heller ikke tidens utdanningsforskning kan bidra noe særlig. 90 % av slik forskning er statlig oppdragsforskning eller forskning gjennom forskningsrådet. I slik forskning stiller staten spørsmålene og betaler gildet. Forskerne konkurrerer så om å få sine millionprosjekter i havn. Perspektivet blir for snevert og kortsiktig styrt av den rådende politiske agenda og ikke grunnleggende nok til å forstå og finne løsninger på dagens utdanningskrise.

Vi trenger en ny åpen diskusjon om hva slags kunnskap utdanning samfunnet trenger i årene som kommer.

Moderne land med høye bruttonasjonalprodukt per innbygger (BNI) skårer høyest på pisatestene. Norge og USA er i OECD to ekstreme unntak, med svært høye BNI og dårlige testresultater. Har Norge og USA passert skolens historiske toppunkt og vil landet med best pisa-testresultater, Finland, om noen år passere det samme punktet?

Man kan stille spørsmålet om skolens storhetstid er over og om samfunnets opplæring må organiseres på andre måter enn med den skolemodellen som ble innført i Norge fra 1739 og som i dag er det statlige masseutdanningssystemet?

Mange kjente pedagoger, f eks John Dewey, har prøvd å få den praktiske kunnskapen inn i den offentlige skole, som en demokratisering av skolen og for å gjøre skolen mer tilpasset arbeiderklasseverdier og interesser og tilpasset det samfunnsmessige nødvendige arbeid. Dette har aldri lykkes. Antagelig fordi det praktiske arbeidets karakter er uforenelig med skoleinstitusjonens egenart, men også fordi den akademiske middelklasse ikke vil løsne sitt maktgrep om den offentlige skole.

Oljen kan i Norge ha skapt økonomiske forutsetninger for skole og utdanning mer uavhengig av samfunnsøkonomien, med muligheter for en ny kunnskapsdreining, med mer plass til det man kan kalle fortolkende kunnskap, preget av danning og sosiokulturelle dialoger. Skolens nye oppgaver kan ligne det den danske filosofen Løgstrup kaller tilværelsesopplysning.

Når norske skole legger vekt på slik kunnskap kan dette forklare dårlige pisatest-resultater, fordi slike tester måler mer analytisk fagkunnskap

PISA-SJOKKET: - Er skolens storhetstid over? Må samfunnets opplæring organiseres på andre måter enn med den skolemodellen som ble innført i Norge fra 1739 og som i dag er det statlige masseutdanningssystemet? Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer

Når skoletiden er fra 8-17, gir skolen oppbevaring og samfunnsisolering. Forskning viser at enda mer undervisningstid innen en lang skoledag ikke gir bedre opplæring. Både for livsopplysning og tilegnelse av praktisk kunnskap kan det bli nødvendige å komme seg mer ut av skolen til det virkelige liv i det sivile samfunn, i arbeidslivet, i hjemmene og i lokalsamfunnene. Dette kan føre til mindre skole, men likevel bedre kunnskap.

Skolens vekst siden den første skolelov i 1739 har vært positiv. I økende grad ble kunnskap utviklet i vitenskap og forskning til skolekunnskap. Samtidig ble også praktisk arbeidskunnskap og sosial innsikt akademisert til enda mer skolekunnskap. Spørsmålet er om utviklingen har gått for langt.

Bruk av informasjonsteknologi/internett og vektlegging på individuelt tilpassing og valgfrihet, er utdanningstendenser, som over flere år vist at god opplæring kan skje uten skole. Ivan Illichs ideer fra 1970-tallet om avskoling (deschooling) og Nils Christies samtidige bok «Hvis skole ikke fantes» var nettopp kritiske til skoleinstitusjonen og mente at mennesker lærte bedre uten skole, i samfunnet.

Disse avskolingsideene er i dag mer aktuelle enn noen gang. Jeg tror de land som raskest vraker den gamle historiske skolemodellen fra 1739 og ivaretar utdanning og opplæring på nye måter, får et forsprang. Noen konkrete forslag:

1. Let etter muligheter for bedre utdanning, som gir mindre skole. Ungdomskole/videregående opplæring må kunne tas over lengre tid som voksenopplæring.

2. Ansvaret for det sosiale og oppdragelsen må i første rekke ligge der det hører hjemme, i familien og det sivile samfunn.

3. Læring av praktisk kunnskap må hovedsakelig skje i arbeidslivet.

4. Skolen skal gi grunnleggende ferdigheter, utover det må skolens innhold kunne bestemmes av skoleaktørene selv. Grunnleggende ferdigheter kan tilegnes andre steder, f. eks. hjemme.

5. Opplæringslovens gir adgang til «tilsvarende opplæring», som privatskoler og hjemmeundervisning og kan brukes kreativt. Foreldre og lærere kan f.eks. lage frie opplæringsnettverk og ta over skoler.