TRAILER: «Snowfall» sesong 1. Video: HBO / FX Vis mer

Anmeldelse: «Snowfall»

Et av USAs største samfunnsproblemer burde blitt bedre drama enn dette

Amerikansk narkotikahistorie del 783

John Singleton, regissøren som skapte seg et navn med debutfilmen «Boyz n the Hood», en oppvekstskildring fra det afroamerikanske miljøet i den tidligere bydelen South Central i Los Angeles, er nå tilbake til gamle trakter et kvart århundre senere. Han er en av skaperne av «Snowfall», en serie om crack-kokain-epidemien som brøt ut på midten av 80-tallet, da prisen på kokain – opprinnelig et overklassedop – falt på grunn av ukontrollert smugling og et tilbud som overgikk etterspørselen (til tross for en ganske høy etterspørsel). Blandet med bakepulver og vann ble crack-kokain fremstilt, en billigere, røykbar, og langt mer avhengighetsskapende variant, som kunne selges til lavere sosiale sjikt. Allerede utsatte områder som South Central ble rammet ekstra hardt, med en flodbølge av kriminalitet, avhengighet og sosial nød.

Kun til innvortes bruk

« Snowfall »

4

Beskrivelse

Typisk narkodrama om crack-epidemien på åttitallet

Premieredato

6. juli

Kanal

HBO Nordic

Serien er produsert i en hardbarka, realistisk tone, der vi følger en håndfull menneskeskjebner fra South Centrals underprivilegerte gater, via lyssky aktiviteter på bakrom i nattklubber, og helt opp til Hollywood-åsenes dekadente og kalde funkisvillaer. Første episode går hardt ut allerede fra starten av. Innen de første seks minuttene er orgier avviklet, overdoser underbehandlet, og det hvite pulveret blitt innhalert via flere kroppsåpninger enn luftveiene.

Trodde du dette var en amerikansk nyinnspilling av NRKs koselige julekalender «Snøfall» er det med andre ord bare å bevege seg sakte videre.

Velkjente ingredienser

«Snowfall» er slående fotografert, med Los Angeles' hetedis fanget mot rosa pastellskyer og grønne og sennepsgule neonlys, som skaper en medrivende atmosfære, men dessverre oppleves handlingen som velpløyd mark, pregløs på grensen til uinspirert. Det er kanskje dårlig gjort å kritisere fullstendig adekvat historiefortelling for hva andre filmer og serier har gjort, men siden Hollywood tross alt insisterer på å fortelle samtlige deler av amerikansk narkotikahistorie i inngående detalj, er inntrykket likevel at dette ikke bringer noe nytt til bordet. Jeg er ingen ekspert på området, men skal man dømme ut fra handlingen er detaljene i crack-epidemien til forveksling like som i alle andre historier med amerikanske droger som hovedperson.

En intelligent, men underprivilegert unggutt som trekkes mot et liv i kriminalitet fordi det lovlydige samfunnet har sviktet ham, og som sier ting som «jeg prøvde å spille etter reglene, men spillet er rigget»?

Jada.

En arbeidsnarkoman CIA-agent med ansiktshår, lyssky metoder og moral, og trøbbel på hjemmefronten?

Jepp.

Bassengfester, damer i bikini, hvitt pulver i sakte film, skeptisk testing av selvsamme pulver etterfulgt av et utall variasjoner av replikken «dette er bra saker»?

Så klart.

Sadistiske bakmenn med gullkjeder og en hang til å true våre helter med pistol, for så å begynne å le psykotisk når nevnte helt ikke viker blikket, klype ham i kinnet og si «Jeg liker deg gutt, du har tæl»?

Selvsagt.

Typisk narkodrama

«Snowfall» er med andre ord et helt typisk, vellaget, amerikansk narkodrama, som etter tre episoder ikke har så mye mer på hjertet enn at narkotika er både forførende og farlig. Crack-epidemien får foreløpig minimalt med plass. Man skulle tro at det som utviklet seg til å bli et av de mest tragiske amerikanske samfunnsproblemene i vår tid, levert av en som har vokst opp i et av de hardest rammede områdene, burde resultert i mer ektefølt, opprivende og harmdirrende drama enn dette.

(Anmeldelsen er basert på de første tre episodene.)

SNOWFALL: Ingrediensene i historien om crack-epidemien på åttitallet er tydeligvis de samme som i alle andre amerikanske narkohistorier, mener Dagbladets anmelder. Foto: HBO/FX Vis mer