TRENGER DIGITAL PLAN: Når alt kommer til alt, vil de som jobber og bor i framtidas Bjørvikas være mer på Internett enn på Muchmuseet, uansett hvor det ligger, skriver forfatteren. Foto: Timo Arnall
TRENGER DIGITAL PLAN: Når alt kommer til alt, vil de som jobber og bor i framtidas Bjørvikas være mer på Internett enn på Muchmuseet, uansett hvor det ligger, skriver forfatteren. Foto: Timo ArnallVis mer

Et digitalt byliv

Oslo har ingen digital byplan eller politikk for den digitale byutviklingen.

Et usynlig bylandskap er i ferd med å vokse fram. Oslo er, som mange andre byer, full av teknologiske fenomener ingen kan se, men som i større og større grad tas for gitt.

Trådløst Internett, GPS-signaler, digital informasjon og stadig mer sofistikerte mobiltelefoner utgjør et digitalt terreng som fyller gater og torg. Den digitale teknologien gjør sitt usynlige inntog i bylivet og er allerede med på å forme hvordan byen brukes. «Teknologibyen» er ikke en spektakulær framtidsvisjon, men har stillferdig blitt en del av hverdagen og påvirker i stort og smått hvordan vi opplever en by som Oslo. Den digitale byutviklingen går fort, og siden Bjørvikas reguleringsplan ble vedtatt i 2003 har vi for eksempel fått Internett i gatene, smarttelefoner, sosiale media og en bred, folkelig nettkultur.

Framveksten av et digitalt byliv har gjort nettkultur til en del av bybildet, og byen til en del av nettet. Netteknologi har blitt en del av mange byaktiviteter uten at dette nødvendigvis er noe vi tenker over. Mobiltelefoner, GPS og online kart og gatebilder hjelper oss å finne fram, og påvirker både boligjakt og shopping. Trådløst Internett og sosiale media er med på å avgjøre hvor vi drikker kaffe. Digital kommunikasjon er hjørnesteinen i hvordan vi organiserer vår sosiale og kulturelle bruk av byen, og GPS-satellittene gjør at også de med dårlig retningssans finner fram.

I bakgrunnen av vårt hverdagslige teknologiliv vokser det også fram en by som samler og genererer stadig mer digital informasjon. Stadig flere byfenomener måles og kan brukes til å forstå og planlegge bylivet, som for eksempel sanntidsdata fra kollektivtrafikken, luftkvalitetsmålinger, trafikkovervåking, mobilbruk og hvordan bysyklene brukes. Samtidig er restauranter, arrangementer og parker til stede på nettet gjennom sosiale media som Foursquare og Facebook Places. Det er en stadig tettere sammenheng mellom hvordan vi bruker byen sosialt, kulturelt og digitalt, og hvordan byen planlegges, organiseres og driftes.

Debatten rundt Bjørvika handler først og fremst om hvordan arkitekter og planleggere mener at bygg og byrom skal forme framtidas byliv. Men hvordan tar man hensyn til at framtidas byliv også kommer til å være digitalt? Bjørvika er et tradisjonelt byutviklingsprosjekt der en helt ny bydel bygges opp i et rensket industriområde. Samtidig som Bjørvika så vidt har begynt å ta form har introduksjonen av Internett og digital teknologi i bylivet blitt en del av mange osloborgeres hverdag.

Bygg og byrom er tunge og ufleksible strukturer som krever store ressurser, planlegging og debatt. Digitale strukturer i byen er lette og tilpasningsdyktige, men kan med fordel også planlegges og debatteres. Oslos viktigste byutviklingsdebatt i dag og i åra som framover handler kanskje ikke bare om høyhus og museumsplassering, men om byens digitale landskap og teknologien vi har i lommene våre.

Hva er Bjørvikas digitale byplan, og hvilken politikk har Oslo for den digitale byutviklingen? Disse spørsmålene er ikke en del av dagens byutviklingsdebatt, men de burde kanskje vært det. Et digitalt byliv krever langsiktig planlegging og tilrettelegging og innebærer mer enn å kaste seg på de siste sosiale medie trendene. Det kan være vanskelig å se for seg hvordan den hurtig framvoksende digitale utviklingen kan diskuteres i et byplanleggingsperspektiv, særlig når teknologien er i stadig forandring. Likevel er det flere grunnleggende perspektiver som kan og bør diskuteres når teknologien blir en del av bylivet til vanlige borgere.

Vi kan ikke ta byteknologien for gitt. Det digitale bylivet er i dag basert på fenomener som trådløse nettverk og digital informasjon som er usynlig, kompleks og stadig mer hverdagslig. Disse fenomenene er også de materialene det digitale bylivet er bygget av og kan formes med. Nye muligheter for design av, med og for byen ligger ikke bare i betong, glass og stål, men i tekniske materialer som data, digital kommunikasjon og stadig mer omfattende nettverk i bylandskapet.

Dersom vi vil forme og diskutere framtidas digitale byliv må vi utforske og diskutere teknologi og digital informasjon som materialer som kan skape grunnlag for nye måter å bruke byen på. Dette innebærer også at vi trenger en politikk som sikrer at den informasjonen byen og folk samler inn og skaper er til for innbyggerne, og brukes til å gjøre byen bedre.

Den digitale teknologiens innvirkning på byen er en viktig del av samfunnsutviklingen, og bør diskuteres deretter. Prosessen og debatten rundt Bjørvika belyser dette på flere måter. Byplanprosesser er potensielt en arena for lokaldemokrati hvor beboere, fagfolk og politikere kan komme sammen og diskutere byens framtid. Men som Bjørvika har demonstrert, er dette ofte ugjennomsiktige prosesser der økonomi, politikk og fagmiljøer har førsterang.

Byplanlegging har potensial til å være en arena der samfunnsutviklingen kommer til overflaten og blir håndgripelig. De nye teknologiske mulighetene åpner for å bringe lokaldemokratiet sterkere inn i dette. En digital strategi for Oslo burde innebære at byutviklingsprosesser som Bjørvika i framtida tar i bruk den digitale teknologiens muligheter for kommunikasjon, innsyn og medvirkning.

Samtidig er det viktig å huske på at selv om Bjørvikas fysiske form snart er ferdig planlagt, har det digitale livet i bydelen bare så vidt begynt. Dette innebærer at byutviklingsdebatten ikke bare angår arkitekter og planleggere, men at også designere, teknologer og vanlige nettbrukere er med på å forme framtidas digitale byliv. For når alt kommer til alt, vil de som jobber og bor i framtidas Bjørvikas være mer på Internett enn på Muchmuseet, uansett hvor det ligger.