Et forsvar for Xena

Diskusjonen rundt tv-serien Xena vil ingen ende ta. Les et nytt innlegg fra lederen i den norske fanklubben Xenadu, Thomas Gramstad.

Aksjon mot «Xena»

Det er fint at vi nå har dialogen i gang. Roar Røise hevder at barn blir utsatt for sterkere voldsinntrykk enn før, at Xena er et eksempel på dette, og at disse voldsinntrykkene fører til at barn har blitt eller holder på å bli mer voldelige enn før.

Jeg bestrider alle disse påstandene, og vil hevde at inntrykket av økning i både medievold og reell voldelighet først og fremst skyldes at volden har blitt mer synlig enn før (noe jeg ser på som positivt), på samme måte som mishandling innen ekteskap også var utbredt før, men først har blitt virkelig synlig i nyere tid. Mørketallene er ikke mørketall lenger, iallfall ikke i samme grad.

Videre finnes det flere gjenger og våpen er lettere tilgjengelig enn før, slik at en voldelig impuls kan få større konsekvenser enn før. Dette betyr ikke nødvendigvis at det finnes flere voldelige impulser enn før, og heller ikke nødvendigvis at underholdningsvold i medier bidrar til økt voldsnivå i samfunnet.

I medievitenskap er det et kjent fenomen at eldre generasjoner tillegger "nye" medier og genrer (tegneserier, eventyr-action TV-serier med avanserte spesialeffekter, dataspill osv.) større betydning og påvirkningsmakt enn de faktisk har på dem som vokser opp med dem.

Det jeg synes er viktigst å få frem i denne debatten er imidlertid at Xena ikke hører hjemme i en slik debatt om barn og medievold, uansett om det har skjedd en økning i voldelighet eller ikke. Derfor vil jeg først og fremst konsentrere meg om Røises påstander om Xena.

Xenas fortid og fremtid

Røise tar for seg tre episoder, "Destiny", "The Debt" (som egentlig er to episoder) og "Intimate Stranger". Xena er en karakter som har en mørk fortid, da hun selv var slem og gjorde en rekke ting hun senere kom til angre på.

Xena-serien handler om tiden etter at Xena vendte seg vekk fra det onde, og prøver å sone eller rette på det gale hun har gjort, i den grad dette er mulig. Tilgivelse blir dermed et sentralt og tilbakevendende element i serien: om Xena kan tilgi dem som begikk urett mot henne, om de hun selv begikk urett mot kan tilgi henne, om hun kan tilgi seg selv. Den andre hovedpersonen, Gabrielle, har alltid vært på det godes side og fungerer ofte som et moralsk kompass i vanskelige situasjoner.

Det som er poenget her, er at serien fra tid til annen viser scener fra Xenas onde fortid. Disse scenene gir mer dybde til karakteren Xena og viser hvor hun kommer fra. Episodene "Destiny" og "The Debt" viser mye fra Xenas fortid, da disse episodene foregår i to tidslinjer der det er Xenas fortid som vies mest tid. I disse episodene fremstilles altså ikke Xena som noen heltinne eller moralsk ideal. Den rollen er det andre karakterer som har i disse episodene.

Røise begår altså en sammenblanding av Xenas fortid med Xenas 'nåtidige' rolle som ideal og heltinne -- et viktig poeng som jeg skal komme tilbake til.

Skjebne og Shakespearsk tragedie.

I "Destiny" blir Xena skadet i kamp i "nåtiden". Gabrielle frakter Xena til en spesiell lege som Xena kjenner. På denne turen går Xena inn og ut av klar bevissthet, og gjenopplever episoder fra sin fortid, fra den gangen hun var piratkaptein til sjøs. Den gangen møtte Xena Julius Cæsar (en bikarakter som dukker opp i flere episoder, her for første gang), og dette stormfylte møtet fører til at Cæsar tar til fange Xena og hennes menn. De blir alle hengt opp på kors, der Cæsar har tenkt å la dem henge til de dør, til skrekk og advarsel for andre sjørøvere. Men Xena får hjelp med å rømme av en jente, M'Lila, som var blindpassasjer på Xenas skip og som ble venner med Xena da hun ble oppdaget, og som også lærte Xena trykkpunkt-kampteknikken. M'Lila tar med seg Xena til sin far -- som nettopp er den spesielle legen nevnt ovenfor. Han steller henne, men i mellomtiden har Cæsar sendt soldater etter Xena. Soldatene kommer, og M'Lila redder Xena på nytt ved at hun blokkerer en pil som var ment for Xena og dør. Og dermed fødes den sinte, hevngjerrige krigsherren (krigsdamen?) Xena, hun som skulle komme til å gjøre så mange ting som den senere gode Xena prøver å bøte på i resten av serien.

De to tidslinjene møtes i det begge ender opp hos Niclas, legen. I nåtidslinjen dør Xena, parallellført med at den onde, hevngjerrige Xena "fødes" i den første tidslinjen. Episoden ender med at Gabrielle rister i Xena for å vekke henne opp mens Xenas sjel befinner seg i grenselandet mellom liv og død. Her møter Xenas sjel sjelen til M'Lila, som forteller henne at hun har et valg, hun kan velge å gå tilbake til livet, hun har en skjebne, "destined for greatness", hvis hun velger å gå tilbake.

Denne blodfattige oppsummeringen mislykkes ikke bare i å formidle opplevelsen av det som beskrives -- den mangler også en rekke sentrale elementer i denne episoden. For eksempel: episoden inneholder en rekke utrolig vakre, visuelle sekvenser fra solnedgang på sjøen, skipet og livet ombord; den inneholder noen av de vakreste sang-sekvensene jeg noen gang har hørt (som senere fant ut å være keltisk musikk); forholdet mellom Xena og M'Lila (M'Lila og Gabrielle er heltinnene og de moralske kompassene i "Destiny"); og mannen som spiller Cæsar er en utrolig dyktig skuespiller, for å nevne noen få. Dette er utvilsomt en av de aller beste episodene i serien, både ut fra kunstnerisk verdi og skjønnhet, nivået på skuespiller-prestasjonene, og et svært bra plott.

"Destiny" kunne faktisk uten problemer ha passert som en Shakespeareansk tragedie, både ut fra tema- og kvalitetsvurderinger.

Det samme kan sies om "The Debt", som har samme høye kvalitetsnivå, og som er mørkere i tonen, idet hovedtidslinjen i episoden viser Xenas liv etter M'Lilas død -- en hevngjerrig, rasende og forvirret Xena. I "The Debt" møter vi også Lao Ma, episodens gode karakter og moralske ideal, som redder Xenas liv og som prøver å vende henne til Det Gode. Hun lykkes kun delvis, men det er dette som er gjelden som Xena må forholde seg til og betale. Også "The Debt" tilhører en håndfull episoder som har så høy kvalitet, samt preg av klassisk tragedie, at det blir det rene Shakespeare ut av det.

Familieserie, ikke barneserie

Bør barn hindres i å se Shakespeareanske og lignende tragedier? Nei, tvert imot, alle foreldre burde oppmuntre sine barn til å se slikt så tidlig som overhodet mulig -- og helst sammen med foreldrene. Xena er ikke en barneserie, men det er en familieserie: den har noe å tilby både barn, ungdom og voksne. Voksne bør prøve å hjelpe og inspirere de unge til å tilegne seg og oppfatte mer av slike ting.

Røise nevner også episoden "Intimate Stranger". Dette er en mer middelmådig (sammenlignet med de to andre) episode der det skjer et "bytte av kropp" mellom Xena og superskurken Callisto, slik at Callisto altså kan begå forbrytelser som Xena får skylden for. Grunnen til det noe underlige og springende plottet i denne episoden er at Lucy Lawless falt av og delvis under en hest og fikk hoftebrudd og et sykehusopphold. "Kroppsbyttet" innebar at Hudson Leick som spiller Callisto kunne overta og spille "Xena" inntil Lawless var på bena igjen. Altså en nødløsning for å hindre innspillingen av serien i å stoppe opp.

Det sentrale poenget her er at de tre episodene som Røise baserer seg på for å fordømme Xena som ideal og forbilde nettopp viser en Xena som IKKE er og ikke er ment å være et ideal og forbilde. Tvert imot, disse episodene viser en Xena i sterk kontrast til den gode Xena, heltinnen som holdes opp i resten av serien. Dermed understreker disse episodene nettopp forskjellen på godt og ondt, og selv barn kan forstå at en som er snill og god nå kan ha vært slem og ond tidligere -- og at en som er slem ikke er nødt til å fortsette å være slem hele livet.

Røise har altså klippet ut en del scener fra Xenas onde fortid, samlet disse på sin "Røise spesial Xena-utgave", og presentert disse for TV3s annonsører SOM OM disse scenene skulle vise "Xena av idag", altså seriens gode Xena, idealet og rollemodellen. Da er det ikke rart at annonsørene ble skremt. Og likedan med foreldre som ikke kjenner serien men kun har sett Røises video. Men en slik fremstilling er jo helt villedende. Røise argumenterer for at visuelle medier virker mye sterkere enn verbale eller litterære medier. I såfall burde han også forstå at "sitering ute av sammenheng" fra film/TV virker tilsvarende sterkere og mer forvrengende enn "sitering ute av sammenheng" fra skrift eller tale. Når Røise fremstiller Xenas fortid som om dette er den heltinnen som serien holder opp som et moralsk ideal begår han faktisk en forfalskning.

Men hva med barna?

Barn er IKKE "små kopimaskiner". De fleste barn har en intuitiv bevissthet om rett og galt (utvikles tidlig), og de kan skille mellom eventyr og virkelighet. Verre blir det hvis barna testest for noe som ser svært virkelig ut, f.eks. fremstilling av realistisk vold i noe som ser ut som dagens samfunn. I Xena-serien er det ikke noe som ligner på dagens samfunn, og det kryr av monstre, drager, kjemper, guder osv. Volden i Xena er akrobatisk (som i Hong-Kong-filmer), ikke grafisk detaljert. Xena-serien virker derfor ikke realistisk truende, selv om den inneholder skumle ting, og til tider blod og vold.

Når det gjelder de skumle tingene, så tror jeg det er et viktig poeng at flere barn/ungdom ser dette sammen med hverandre, og helst også med voksne for barnas vedkommende. Altså både at de faktisk gjør det (eller gjorde det inntil Røise lyktes med sin sensur), og at det er slik det bør være: de bør være flere som ser det sammen. Resepsjonsstudier og intervjuer av jenter og gutter som ser mye på skrekk-, krim-, action-, fantasy- osv. på video viser at det å se på dette sammen er et vesentlig poeng fordi det det dreier seg om er å kunne oppleve frykt og lære å mestre frykten i en trygg setting sammen med kamerater. Dette er en måte å lære seg å mestre frykt på som for tiden studeres mye av medievitere og pedagoger.

Jeg tror det er veldig vanskelig for voksne å forstå hvordan barn reagerer på vold. I forbindelse med filmen "Jurassic Park" lot man en rekke unger se filmen tilkoblet elektrisk måleutstyr og datamaskiner som målte fysiologiske stressreaksjoner. Når tyrannosauren spiste skatteoppkreveren, var utslaget bare 5. Da den lille gutten skulle klatre over gjerdet, var utslaget 10. Ungene reagerte med andre ord på situasjoner de kjente igjen, ikke på det foreldrene regnet med. Samme forsker lot ungene se flere filmer. Skrekkfilmen "Alien" nådde aldri høyere enn 6. Derimot gikk Walt Disneys "Bambi" opp til 12 i scenen der Bambi mister moren sin. For en voksen er alien-monstre mye verre enn Bambi. For et barn finnes det ikke noe verre enn å miste mamma eller pappa.

Sensur og sendetid

Røise har et sterkt og reelt ønske om å fjerne Xena som kulturell referanse hos alle barn og unge. Selvfølgelig er dette sensur, uansett hva han selv måtte ønske å kalle det.

Forøvrig, hvis det kun er vold -- og ikke f.eks. sterke kvinneskikkelser, kvinner som gjør "menns ting", lesbiske undertoner o.l. -- som er motivet for Røises sensuraksjon, hva er da grunnen til at han ikke har gått ut mot Xenas tvillingserie Hercules, som er like "voldelig" som Xena, men som altså inneholder adskillig mindre av sterke kvinner, lesbiske undertoner osv.?

Og til syvende og sist er det nok heller serier som kun inneholder usympatiske, kyniske, bedragerske osv. karakterer, eller som oppmuntrer virkelige mennesker til å oppføre seg slik -- serier som Hotel Cæsar, Robinson-ekspedisjonen, Jerry Springer Show, Rickie Lake -- som virker moralsk nedbrytende og forrående. Ikke underholdningsvold, iallfall ikke når den er urealistisk og ikke grafisk.

TV3 kan ikke sende Xena mellom kl. 21:00 og 23:00 fordi sendeprogrammet i dette tidsrommet ("Prime Time") er spikret for faste mainstream-programmer alle ukedager. Alternativet er altså før 21:00 eller etter 23:00. Et riktig tidspunkt å sende Xena på ville være en gang mellom 19:00 og 21:00. Da ville man unngå forveksling med barne-TV, men samtidig ville man opprettholde Xena som et familieprogram for de familiene som ønsker dette.

Røises og "Barnevaktens" aktivisme har medført at de har vært i stand til å bestemme over ANDRES barn hva de skal kunne se på TV. Dette inngrepet i andre menneskers valgfrihet er sensur. Dersom Røise og "Barnevakten" mener alvor om at de ikke ønsker å sensurere, hvorfor går de da ikke inn for løsninger som ikke innebærer sensur? Det vil f.eks. komme teknologi som gjør det mulig for hver husstand å filtrere eller sperre TV-programmer fra å være tilgjengelige innen husstanden. Dette vil komme før eller siden, men Røise og "Barnevakten" kunne arbeide for at dette skjer før heller enn siden. Da ville vi fått en løsning som alle kunne leve med, uten sensur.

KORSFESTET: Xena i Destiny.Foto: XENA IMAGE GALLERY
FOR VOLDELIG?Xena skaper debatt i Norge.Foto: XENA IMAGE GALLERY