DÅRLIG MAGEFØLELSE: - Hvorfor må det eksistere ett eneste gullargument mot prostitusjon? spør artikkelforfatteren. Selv hadde hun ikke ønsket at et eget barn skulle velge dette som yrkesvei. Foto: Jacques Hvistendahl
DÅRLIG MAGEFØLELSE: - Hvorfor må det eksistere ett eneste gullargument mot prostitusjon? spør artikkelforfatteren. Selv hadde hun ikke ønsket at et eget barn skulle velge dette som yrkesvei. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Et yrke som alle andre?

Selv når prostitusjonen er avkledd for menneskehandel og utnyttelse, har den en kjerne som utfordrer rotfestede forestillinger om mennesket.

Meninger

POLITISKE IDEER: «Hva hadde du følt om din hypotetiske datter fortalte deg at hun har valgt prostitusjon som levebrød?» spurte jeg en kompis. Minuttene forut for spørsmålet hadde han argumentert godt mot sexkjøpsloven, berettiget kritisert den norske prostitusjonsdebatten og langt på vei forsøkt å likestille sexarbeid med annet lønnsarbeid. Spørsmålet mitt brøt med argumentasjonsrekkens flyt. Han konstaterte at han hadde akseptert sine hypotetiske barns karrierevalg, men følelsene han hadde opplevd som far ble ikke videre utbrodert.

Hos meg hadde blodtilførselen til hjernen brått sunket om mitt hypotetiske barn fortalte meg at hun, eller han, ønsket å tjene penger ved å utføre seksuelle tjenester for fremmede. Jeg mistenker at mange, uavhengig av posisjon i prostitusjonsdebatten, føler det samme. Prostitusjon rokker ved inngrodde forestillinger om mennesket, mellommenneskelige relasjoner og hva som konstituerer et «verdig» arbeid. En god innvending er at en pasifist hadde gjennomgått en liknende fysisk reaksjon om datteren fortalte om sine militære aspirasjoner. Det er mulig at denne sidestillingen bekrefter det liberalistiske mantraet om at motstanden mot prostitusjon bunner i kulturelt betingede ideer om seksualitet. Men kan man egentlig avfeie motviljen som bakgrunnsstråling etter årtusener med strikt seksualmoral?

På en to meter høy, halvannen meter bred og nesten fire tusen år gammel steinblokk er det meislet ut at en tempelprostituert får beholde gaver hun har fått fra sin far, forutsatt at gavene er testamentert til henne. Påbudet i «Hammurabis lovbok» var myntet på prestinner som lå med adelige, prester og menige tilbedere av den sumeriske fruktbarhetsgudinnen Innana. I skyggen av denne kjønnslige omgangen ble tempelprostitusjonens profane søster født. Utenfor det hellige, i trafikken generert av handelsmenn og pilgrimmer, tilbød kvinner sex for eget og andres verdslige utbytte. Allerede i begynnelsen var det et markant skille mellom den salig lykkelige og den formodentlig ulykkelige horen.

Den rituelle prostitusjonen mistet fotfeste ved monoteismens inntog. Den kommersielle fikk usannsynlige forsvarere og har overlevd sivilisasjoner. «Forsvinner skjøgene vil verden rystes av begjær», skrev kirkefaren Augustin av Hippo. Formaningen banet vei for egne hus, gater og kvarterer der menn fant forlystelse.

Siden opplysningstiden har en allianse mellom samfunnsreformatorer, feminister og gudfryktige gått i kamp mot det de har ment er verdens eldste undertrykkelse. Alliansen består selv om sunnhetskommisjonene og syfilisen har tapt terreng. Den er fortsatt nødvendig.

Den generelle motviljen mot prostitusjon bunner i ytre, sosiale forhold forbundet med sexhandel. FNs kontor for narkotika og kriminalitet anslår at det til enhver tid er 2,5 millioner mennesker som utsettes for menneskehandel. 79 prosent av disse utnyttes seksuelt, og 20 prosent av ofrene er barn. Den moderne menneskehandelen er en videreføring av slaveriet abolisjonister kjempet mot i flere hundre år.

I 2012 ble 349 personer i Norge identifisert som mulige ofre for menneskehandel, men tallene tyder også på at brorparten av prostituerte i Norge ikke er sexslaver.

Om vi så ekskluderer psykisk og fysisk tvang fra likningen, er det fortsatt et uomtvistelig faktum at magre kår siden Babylon har tvunget kvinner til å stille kroppen sin til disposisjon for andres lyst. Men hva når en kvinne, eller en mann, verken tvinges av andre eller av omstendighetene?

Prostitusjon, strippet for historisk kontekst, handler essensielt om to parter som inngår en kontrakt der verdier utveksles i bytte mot seksuelle tjenester. Den prostituerte er, i motsetning til sexslaven, i stand til å formulere vilkårene i kontrakten. Å redusere prostitusjon til økonomisk transaksjon har det med å terge feminister, men frakobler man prostitusjonen alle ytre forhold og gjør den prostituerte ukjønnet, gjenstår denne kjernen. Spørsmålet er om kjernen i seg selv er kritikkverdig?

«Prostitusjon instrumentaliserer menneskekroppen», er et gjentakende argument. Mennesket skal aldri kun brukes som et middel, men alltid som et mål i seg selv, lærer vi av det kategoriske imperativ. Argumentet står svakt alene, all den tid det finnes tallrike eksempler på andre arbeidsforhold der arbeidstakeren er en brikke i et større maskineri.

«Prostitusjon reduserer mellommenneskelige relasjoner til handelsvarer», innvender andre. Selv en med et svært mekanisk syn på sex kommer ikke utenom at prostitusjon innebærer å ta seg betalt for intimitet som normalt er forbeholdt nære, og ikke fremmede. Prostitusjon blir dermed et spørsmål om markedets begrensninger. Skal alt være til salgs?

Problemet er at vi allerede betaler mennesker for å dyrke kunstige mellommenneskelige relasjoner. Pleieassistenter i eldreomsorgen og barnehageonkler forventer vi skal, mot betaling, innta en rolle vi ikke har mulighet til å ta selv. Det stemmer at profesjonelle i omsorgssektoren byr på en ekspertise en datter eller sønn mangler, og det stemmer at barnehagen er mye mer enn barnepass, men kan man ikke likeledes argumentere for prostitusjonens særegne nødvendighet?

Et tredje trekk ved prostitusjonen er tingliggjøringen av mennesket. Prostitusjonskontrakten innebærer at selgeren underordner og tilsidesetter egne preferanser og fantasier i løpet av kontraktens varighet. Jeg skal ikke se bort ifra at det finnes prostituerte hvis meninger verdsettes høyt av kjøperen, det er mulig de diskuterer klimaendringer og «Game of Thrones», men i den prototypiske kontrakten ligger det i kortene at den prostituerte er der primært for kjøperen.

Det gjelder selvsagt også frisører, håndverkere og personlige tjenere. Så er ikke tingliggjøring alene et tilfredsstillende argument.

Det siste relativt unike trekket ved prostitusjon er dens inngripende natur. Det er vanskelig å forestille seg et annet arbeidsforhold der en selger stiller hele seg, med unntak av tankene sine, til disposisjon for et annet menneske i et gitt tidsrom. Selv tankefriheten kommer med begrensninger. Kan den prostituerte uinvitert ytre sine meninger under kontraktens varighet?

Aspektene jeg finner problematiske er ikke unike for sexarbeid. Elementer finnes i de fleste lønnede arbeidsforhold selv om det også er gradsforskjeller. Men hvorfor må det eksistere ett eneste gullargument mot prostitusjon? Det er den unike kombinasjonen som legger grunnlaget for min motvilje mot prostitusjon.

Konsekvensene av mitt forsøk på å forklare min pavlovske refleks leder ikke nødvendigvis til forbud, derfor er ikke dette et innlegg om sexkjøpsloven. Det er et forsøk på å forsvare min følelsesmessige reaksjon når noen spør: Hva hadde du følt om din hypotetiske datter fortalte deg at hun har valgt prostitusjon som levebrød?

• Warsan Ismail er medisinstudent og blogger om kjønn, samfunn, filosofi og teologi på «Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook