Familier i forandring

Det er mye som er i forandring på familiefeltet. Noen forandringer går langsomt og kommer til syne over mange år, mens andre går overraskende raskt. Forandringene har uansett stor betydning for våre liv, og gjør derfor krav på at vi skjønner hva som skjer, hvorfor det skjer, og hvordan vi best kan forholde oss.

En av de langsomme endringene, som har blitt særlig tydelig den siste generasjonen, er den økende betydningen av det følelsesmessige fellesskapet. I dag er den gjensidige kjærligheten det eneste virkelige limet som holder partene sammen. Dermed går også forholdet opp i limingen når følelsene forsvinner – hvilket de mange ganger gjør etter ei tid. Dagens par holder altså sammen bare så lenge de har utbytte av det, og så lenge begge parter ønsker det. I tidligere tider da ekteskapet vel så mye var basert på sosiale og økonomiske bånd, var man mye mindre sårbare for følelsesmessige svingninger. Den gang holdt ikke partene nødvendigvis sammen gjennom hele livet fordi de ønsket det, men fordi de følte seg gjensidig forpliktet til det.

Parallelt med den indre oppløsningen har også det ytre presset fra familie, slekt og samfunnet for øvrig sluppet mye av taket, og på den måten gjort det mulig å gå ut av ekteskapet uten å møte sosial fordømmelse. Og takket være velferdsstaten og endringer i kjønnsrollemønsteret er det også blitt økonomiske mulig for kvinner – som er de som gjennom alle tider har vært minst fornøyd med sine parforhold, å klare seg på egen hånd etter en samlivsbrudd. Resultatet er at våre samliv har blitt mye skjørere med tida. Moderne par lever derfor ofte med stor usikkerhet og tvil om deres felles framtid. Eller de innser at de ikke lenger har noe framtid sammen. Og går hver sin vei – med de omkostningene og belastningene det fører med seg. Både for voksne og barn.

Som en konsekvens av denne utviklingen har det over tid blitt mye mer fokus på samliv og samlivsbrudd – i media og i den offentlige debatt for øvrig, samtidig som det har vokst fram ulike typer tiltak rettet mot parforhold, foreldre, barn og familier. I regi av offentlige myndigheter og alle mulige slags private aktører. Det siste i rekken av offentlige tiltak innenfor dette feltet, er tilbudet om gratis samlivskurs for foreldre som får sitt første barn. «Godt samliv», som det kalles, ble lansert allerede i 2004 av tidligere barne- og likestillingsminister Laila Dåvøy, men er ennå ikke etablert som fast tilbud i alle kommuner.

Til sammen har dette fokuset på familie og samliv sannsynligvis bidratt til det som nå framstår som en nokså brå forandring, nemlig at skilsmissetallene plutselig har begynt å gå markant tilbake igjen de siste par-tre åra – etter en jevn økning helt siden 1960-tallet. Vi må faktisk åtte år tilbake for å finne lavere skilsmisserate enn i fjor. Omslaget har antakelig mange årsaker, men det er god grunn til å tro at det i hvert fall delvis skyldes aktiv forebyggende innsats på ulike fronter. Ikke minst den store utberedelsen av samlivskurset PREP. Programmet, som ble utviklet av forskere i USA på 1980-tallet, er blitt prøvd ut og evaluert i en rekke land, og har vist at det kan redusere skilsmisserisikoen med opptil 50 prosent. Her i landet er det Samlivssenteret ved Modum Bad som står bak PREP-kurset, i samarbeid med statlige myndigheter og en rekke lokale arrangører. Siden 1998, da man startet opp den norske virksomheten, har mer enn 10 000 par deltatt på slike kurs. Innføringen av Godt samliv – som etter hvert er etablert i over halvparten av landets kommuner, har trolig forsterket tendensen til at norske par går på kurs for å leve sammen.

At det blir færre skilsmisser er en god nyhet. Men gode nyheter kan lett få dårlige følger. Slik det vil bli hvis vi begynner å slappe av på innsatsen fordi pila nå peker riktig vei. I gleden over at en dyster trend ser ut til å ha snudd, bør vi ikke glemme at det fortsatt er omkring ti tusen skilsmisser hvert år, et ukjent antall oppløste samboerskap, og omkring 20 000 barn som opplever at foreldrene går fra hverandre – barn som i mange tilfeller betaler en høy pris for foreldrenes havarerte samliv.

I stedet for å redusere bør vi nå øke satsingen på det forebyggende området, og styrke familievernet – eller «de hemmelige tjenestene» som de også er blitt kalt, fordi så få kjenner til dem. Nettopp fordi vi nå har fått klare indikasjoner på at slik innsats virkelig nytter.

Økt innsats handler blant annet om penger. Skal vi videreføre den nye, positive trenden må vi bygge ut familievernet og intensivere satsingen på samlivskurs. Ikke minst er det viktig å opprettholde og videreutvikle Godt samliv – særlig nå når de statlige pengene ikke lenger gis som øremerkede midler, men skal dekkes over det generelle kommunalbudsjettet. Faren er da stor for at hele satsingen blir en salderingspost.

Vi må altså gjøre mer av det som nytter. Men vi skal også gjøre det som er bra enda bedre. Og da trenger vi å øke kompetansen til de som arbeider med par og familier. Ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen er vi derfor i ferd med å etablere en videreutdanning for å øke kompetansen til familieterapeuter og -rådgivere og andre som møter par som ønsker å jobbe med parforholdet sitt. Dette er den første videreutdanningen av sitt slag i Norden, og skal formidle forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som nytter i møte med samlivsproblemer. Og det trengs, for forskningsfeltet er i rivende utvikling og nye metoder, programmer og tilnærminger blir stadig prøvd ut og evaluert, og fagfolk og terapeuter står alltid i fare for å bli akterutseilt hvis de bare gjør det de alltid har gjort, og ikke følger med kunnskapsutviklingen.

Lar vi den positive utviklingen de siste åra bli en sovepute heller enn en inspirasjon til ytterligere innsats, står vi i fare for å skusle bort alt det vi har oppnådd de siste åra. I så fall vil de nyeste skilsmissetallene bare framstå som en krusning på overflaten til en mer dyptgripende og langsiktig endring i retning av stadig mer ustabile familieforhold.

•Frode Thuen er professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen og Samlivssenteret, Modum Bad