Far på flukt

Hva gjør du når ekskona nekter deg samvær? Blir barnetyv.

Trygve Allister Diesen gjør det meste riktig i sin nye film - «Tyven Tyven» har blitt en overbevisende historie om et følsomt tema: Foreldrerett og besøksrett.

Harald (Jørgen Langhelle) har ingen av delene, og handlingen avslører gradvis hvorfor det er sånn. Ekskona Cecilie (Andrea Bræin Hovig) overbeskytter sjuåringen Lisa (spilt med stor troverdighet av Vera Rudi), men vi aner hele tida at det skjuler seg noe bak dette behovet for å passe på datteren.

Harald oppsøker henne på skolen for å gi Lisa en liten gave, men alt skjærer seg, og han kidnapper henne. Dermed begynner en flukt som blir en vekker både for Harald, Lisa og Cecilie.

Lisa framstilles ikke som et offer, men som ei ressurssterk og, når hun vil, manipulerende jente. Faren, som går fra raseri til fortvilelse og til glede, prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, men skjønner snart hvor håpløst han har satt seg selv i klemme.

Filmen veksler mellom Haralds flukt med Lisa og Cecilies kamp for å finne datteren. Politikvinnen Turid (en solid Ingjerd Egeberg) blir både Cecilies nærmeste støttespiller og den som løser konflikten. Kari Simonsen spiller Cecilies mor, en kvinne som også sitter på hemmeligheter.

«Tyven Tyven» er road movie, kriminalhistorie og sosialrealistisk drama, den balanserer fint mellom sjangrene, men det er et minus at historien fortelles vel overtydelig. Skuespillerne er gode, særlig fungerer Rudi og Langhelle flott sammen. Fra å være to mennesker som ikke kjenner hverandre, ristes Harald og Lisa sammen til far og datter på ordentlig under strabasene.