USYNLIGE SMERTER: Aminatta Fornas roman om borgerkrigen i Sierra Leone tar for seg mange ulike usynlige smerter. Foto: GYLDENDAL
USYNLIGE SMERTER: Aminatta Fornas roman om borgerkrigen i Sierra Leone tar for seg mange ulike usynlige smerter. Foto: GYLDENDALVis mer

Farlig aktuell roman fra Sierra Leone

Om lidenskap, besettelse og borgerkrig.

ANMELDELSE: «Folk tror at krig er det verste dette landet har opplevd, men de aner ikke hvordan freden er. Hvilket mot det krever simpelthen å holde ut» heter det i Fornas roman fra Sierra Leone. Med tanke på Elfenbenskysten og Libya, er den farlig aktuell.  

Aminatta Fornas far var lege og en kjent opposisjonspolitiker i Sierra Leone. Han ble anklaget for forræderi og hengt i 1975.

I barndomserindringene «The Devil that Danced on the Water» (2002), har Forna skrevet om oppveksten i landet som snart skulle rammes av en blodig borgerkrig.  

Krigens psykologi
Borgerkrigen er tema også i denne roman, som strekker seg fra 1960-årene frem til i dag. Her angriper Forna krigens forspill og etterspill så å si fra alle kanter, med krigens psykologi som kjernetema.

Boka har med rette blitt sammenliknet med Graham Greenes «The heart of the matter», hentet fra hans opplevelser i det samme land seksti år tidligere.

Her er tre hovedpersoner hvis skjebner etter hvert vikles inn i hverandre gjennom to kvinner. Det er den britiske psykologen Adrian Lockhardt, spesialist i krigstraumer, som delvis har rømt fra kone og barn i England. Han jobber på et sykehus i Freetown, men finner ut at ingen trenger ham. Det er den innfødte kirurgen Kai Mansaray, som i likhet med sine kolleger drømmer seg til en karriere i USA, men som aldri kommer seg bort. Den brutale årsaken får vi vite helt mot slutten.    

De skyldløse
Endelig er det historieprofessoren Elias Cole, gammel og døende, som ber Adrian ta imot hans bekjennelser. De strekker seg tilbake til sekstitallet, da Cole var student i Freetown. Han forelsket seg i vakre Saffia, gift med Julius. Julius var opposisjonell, briljant, modig i motsetning til Cole, den skyldløse som nektet å ta stilling. Coles unnfallenhet, feighet og etter hvert besettende sjalusi gjorde ham livsfarlig i et land som nærmet seg borgerkrig.      

Boka er langsom, irriterende langsom. Men det kler tematikken som graver seg dypere og dypere inn hemmelighetene, traumene og løgnene til et borgerkrigsrammet folk.

Usynlig traumetilstand
Egentlig handler det om usynlige smerter. Om fantomsmerter etter avkuttede lemmer. Om marerittene til tidligere barnesoldater, fostret opp på raseri og cannabis som gjorde dem til drapsmaskiner som voldtok og lemlestet kvinner og barn. Om apatien til kvinner så traumatisert at de går inn i bevissthetstilstander som likner dem som rammet soldatene etter første verdenskrig. I en fortelling der «alle lyger for å beskytte seg selv, for å beskytte sitt ego fra sannhetens rå smerte.»

Som den slående norske tittelen viser, forøvrig langt bedre enn originaltittelen, handler boka også om kjærlighet, lidenskap, besettelse.

Også det en usynlig traumetilstand:«Hulheten i brystet, den spente lengselen, ensomheten han stålsetter seg mot hver morgen inntil han kan drukne seg selv i arbeid og unnslippe. Ikke kjærligheten. Noe annet, noe med en varig kraft. Ikke kjærligheten, men kjærlighetens egenartede hukommelse.»

« «Kjærlighetens egenartede hukommelse» »

Aminatta Forna