CTI-STJERNE:  George Benson var en av CTIs største stjerner på 70-tallet, og er fortsatt et stort navn. Her på Montreux Jazz Festival i fjor. FOTO: SCANPIX/JEAN-CHRISTOPHE BOTT
CTI-STJERNE: George Benson var en av CTIs største stjerner på 70-tallet, og er fortsatt et stort navn. Her på Montreux Jazz Festival i fjor. FOTO: SCANPIX/JEAN-CHRISTOPHE BOTTVis mer

Fenomenet CTI Records

Høydepunkter fra CTI-katalogen og god oppfølger fra Kåre Kolve Quartet.

ALBUM: Den amerikanske plateprodusenten og plateselskapsgründeren Creed Taylor (f. 1929) har skrevet seg inn i flere av jazzhistoriens avsnitt, og best kjent av dem er Creed Taylor Incorporated — plateselskapet CTI Records.

Nå markerer 4CD-boksen «CTI Records: The Cool Revolution» at det er 40 år siden selskapet ble uavhengig og byr på nærmere fem timer av den musikken som gjorde CTI til en hedersbetegnelse blant noen, et skjellsord blant andre.

TAYLORS jazztroverdighet var stor da han opprettet CTI i 1967. I 1960 hadde han startet Impulse! som et selskap for moderne jazz og avantgarde under ABC Paramount-paraplyen og sikret seg John Coltranes signatur. Året etter hoppet han over til Verve, og i 1967 startet han CTI med en lukrativ imprintavtale hos Herb Alpert og Jerry Moss' A&M Records.

CTI: Høreverdig best-of-boks fra et kontroversielt jazzfenomen. Vis mer

Med kjente musikere, tilgjengelig jazz, god lyd og karakteristiske plateomslag solgte CTI-platene i bøtter og spann.

Så stor var suksessen at Taylor i 1970 bestemte seg for å stå på egne bein. Men eventyret varte bare i om lag sju år før det endte i konkurs der det meste av backlista ble overtatt av Columbia, i dag Sony.

SUKSESSEN var altså betinget. Likevel kan ingen bestride at Taylor klarte å lure jazzen inn bakveien til en betydelig del av det ekspanderende rock- og poppublikumet med sin «la oss utnytte de beste musikernes kommersielle potensial på beste måte»-filosofi. Det skjedde i ei tid der jazzen tapte markedsandeler fortere enn Freddie Hubbard kunne spille trioler, og selv om mange svorne jazzfolk fant det meste av CTI-musikken grunn og glatt, viser de 39 låtene i jubileumsboksen at verken Ron Carter, Herbie Hancock, Joe Henderson eller Freddie Hubbard la seg flate for markedskreftene i selskap med Taylor og hans faste lydtekniker, den Blue Note-meritterte Rudy van Gelder.

« «Further directions» »

Kåre Kolve Quartet

5

Plateselskap

Curling Legs/Musikkoperatørene

DET mest fascinerende ved dette CTI-konsentratet er besetningene som spiller, ofte med Don Sebeskys store arrangementer som omgivelse. Ron Carter og Stanley Clarke — noen ganger sammen — har hånd om det meste av bassingen, mens Hubbard, Hancock og Henderson figurerer hyppig, i likhet med bl.a. Billy Cobham, Joe Farrell, Jack DeJohnette, Steve Gadd og Hubert Laws. Chet Baker, Stanley Turrentine, George Benson, Grover Washington Jr. og Airto Moreira går igjen, og Taylors forkjærlighet for brasiliansk musikk kommer til uttrykk i blant annet flere spor med Antonio Carlos Jobim.

Blant høydepunktene — nå som på 70-tallet — er Hubbards «Red Clay», Jim Halls versjon av «Concierto de Aranjuez», George Bensons Jefferson Airplane-cover «White Rabbit» og ikke minst Deodatos megahit, over-the-top-versjonen av «Also Sprach Zarathustra» — Richard Strauss-temaet som Stanley Kubrick hadde utnyttet til fulle i «2001: En romodyssé».

Og: Aldri har vel el-pianoet stått sterkere enn i CTI-perioden. Det er overalt, og er kanskje CTIs klareste varemerke når alt kommer til alt.

Kåre Kolve Quartet: Følger opp debuten på beste vis. Vis mer

HALVANNET år etter den fine debuten med «My Direction» er Kåre Kolve Quartet nå ute med oppfølgeren «Further directions». Selv om «retning» er blitt til «retninger», er gruppeuttrykket fortsatt tydelig og enhetlig hos et band som virker om mulig enda mer samspilt enn sist og hvor spesielt pianist Espen Berg og bassist Jo Fougner Skaansar har tatt steg i sin utvikling.

Saksofonist Kåre Kolve (46) har denne gang signert samtlige komposisjoner, mens arrangementene nok en gang er kreditert kollektivet, der Magnus Forsberg stadig er den stødig drivende og delikat fargeleggende trommeslageren.

Musikken klinger stort sett melodibasert og moderne, og når Kolve selv oppgir naturopplevelser som inspirasjon for flere av komposisjonene, er det lett å tro ham på hans ord.

« «Further directions» »

Kåre Kolve Quartet

5

Plateselskap

Curling Legs/Musikkoperatørene

Han veksler mellom sopran og tenor, virker like hjemme i uptempo latin som i den vakre vuggevisa til datteren Marit, og leverer gjennomførte kor med solid trøkk og substans. Det samme gjør Berg, som besitter en formidabel teknikk, mens Skaansars kontrabasstone er syngende og varm, både pizzicato og arco, på et album som innfrir de forventningene som fjorårets utgivelse skapte — og vel så det.