Fest og fesk i Honningsvåg

Ny dokumentarfilm om finnmarkingers livsglød - uten kor, men med revy.

FILM: Første og siste revynummer i Knut Erik Jensens dokumentarfilm «På hau\' i havet» handler om hvor mye bedre alt hadde vært i Honningsvåg om folk bare hadde fått lov til å «feske». Slik slås det an en politisk tone i filmen, som langt fra er dominerende, men underliggende i hele historien.

Det er politikken til «søringan» som gjør at folk nordpå blir sytete, sier mannen som på mange måter blir hovedperson i filmen, Torger Samuelsen. Men det er usedvanlig lite ved Jensens portrett av Norges nordligste fiskevær som handler om syting. Igjen viser han fram et livskraftig miljø i all sin ferme og frodige folkelighet. Hele spekteret fra fryd til melankoli er med i dette bildet. Og ramsalt humor slik den bobler opp i revynumrene.

Ventil og lim

Musikkforeningen og Turn- og Idrettsforeningen m.fl. vedlikeholder en mangeårig tradisjon i Honningsvåg og setter opp amatørrevy i romjula. «Alle» deltar, unge og gamle. Om de ikke står på scenen selv, er de høylytt til stede i salen.

Knut Erik Jensen, som selv er innfødt, har kalt revyene for lokalsamfunnets ventil, altså mekanismen som slipper ut trykket når det blir for stort. Etter å ha sett filmen er det også fristende å se på virksomheten som et slags sosialt lim, det som bidrar til det tette fellesskapet og stedslojaliteten hos de 3000 sjelene som bor der.

Krigsdrama

Jensens suksessfilm «Heftig og begeistret» (2001) som portretterte mannskoret i Berlevåg, brakte oss tett innpå menneskene i koret, på deres liv og skjebner. «På hau\' i havet» er ikke like fokusert på enkeltindivider. Menneskeportrettene blir mer fragmentariske. Derfor blir ikke denne filmen like engasjerende som «Heftig og begeistret», og neppe like lett å selge til et massepublikum?

Her er stedet Honningsvåg hovedrolleinnehaveren mer enn personene. Og bevares, det er en historie som aldri mangler dramatikk. Tekster fra førskrigsrevyene, gamle bilder og dokumentarfilmsnutter og eldre revydeltakeres knakende gode hukommelse gir de dramaturgiske innfallsvinklene til å minne om evakueringen og nedbrenningen av fiskeværet under krigen. Bare ett hus sto igjen, og man føler dyp respekt for det folket som ikke bare har bygd opp igjen det tapte, men også har hatt overskudd til å formidle sin humor. Selv om, som Torger Samuelsens mor sier det, «kommunistan» skrev de beste tekstene i gamle dager.

Blått og rødt

Her er vakre bilder av Nordkapp i blått vinterlys, av rødmende desemberhimmel, av furet værbitte ansikter. Selv om det nok er Nordkapp-turismen som er Honningsvågs levevei i dag, trettes man litt underveis i filmen av alle Hurtigrute-anløpene med fremmede på vei ned landgangen. Det bidrar innimellom til et amatørvideopreg i en ellers vakker produksjon.