Festlig tristesse

Den fingernemme fikseren som egler seg inn på mamma er en sann prøvelse for de to sønnene i tidlige tenår, tegneren Fredrik og fortelleren Arve.

Og sannelig klarer handy-mannen Kåre Helge, som må være en slektning av Sunnmørs-Hildegunns Leif-Per (eller var det Per-Leif?), å få med seg alle tre pluss mammas søster til time-share-leilighet på Costa del Sol. Uff, så galt det ser ut - og bedre går det heller ikke.

Guttenes sympati ligger hos fraflytta pappa, som bor på hybel og bedriver kampsportsaker i treningsklær som er lite kledelige på den ubehjelpelige skikkelsen.

Det meste sagt

I boka «Den solbrente mammaen som kledde seg naken for å bli kunst» demonstrerer Bjørn Sortland kunsten å skrive akkurat så mye at det meste er sagt: «Nesten ingenting av det vi gjer i vår familie, stemmer heilt, seier Fredrik ofte. Eg veit ikkje heilt kva han meiner, men det er noko i det. Vi er for eksempel ikkje så flinke til å reisa. Vi kan det ikkje heilt.» Jo takk, slike familier finnes!

Treffsikker

Dette er Sortlands andre bok om den solbrente mammaen. Også årets bok er full av treffsikkerheter. Det er likevel Arves fortelling om den litt eldre broren Fredriks bestrebelser på å utvikle tegnetalentet som er godbiten. For hvordan skal en ungdomsskoleelev klare å skaffe seg modell til kapittel tre om kroki i kurset «Lära att teckna snabbt»?

Sortland har full kontroll over mylderet rundt denne fortellerideen i en ypperlig bok for de litt eldre barna.