Fillerister verden

«Lille frk Norge» er barnegrøsser for de store ungene - og ganske så underholdende og tankevekkende for voksne.

FILM: Et ubehagelig speilbilde av det moderne overflatiske samfunnet, hadde vi skrevet i 1974. Så hvorfor ikke nå?

Regissør Hilde Heier skal ikke beskyldes for å spekulere i den såkalte feelgood-effekten som visstnok herjer norsk film for øyeblikket. Men da skal vi huske et par nødvendigheter: For noen tiår tilbake var denne effekten fraværende, men filmskaperne ville forandre verden i løpet av halvannen time da også.

Småabsurd

Heier vil også filleriste verden. «Lille frk Norge» er et småabsurd innlegg i debatten om skjønnhetstyranni og slankehysteri. Samtidig er dette en kjærlighetshistorie som fortelles med vidd, store grøss og et knippe klart upedagogiske virkemidler. Den tryner nå og da i sin iver etter å holde spenningen oppe, men samtidig er det sjarmerende faenskap som blottstilles. Her legges det på visuell sminke i tjukke lag for å få fram essensen. Mange av scenene vil nok skremme de yngste kinogjestene kraftig. Så herved denne advarsel.

Samtidig kan jeg godt like Heiers bevisste sjangermiks. Dette er ikke Lotta i Bråkmakergata, men Lotte (Ida Maria Dahr Nygaard). Sammen med bodyguard-pappa-tufsen Helge (Bård Tufte Johansen) flytter hun ut på landet. Til det store og skumle trehuset for å finne ny kjærlighet.

Speil

Problemet er at de som bor på ondskapens landsted, Kristin (Ingrid Lorentzen) og datteren Vendela (Amanda Kvakland), lever i og av speil. Det lille og store på veggene der.

Lottes møte med stemora fra mascarahelvete er fra første stund ei lita lærebok i slemhet, med scener hentet ut fra så vel «Shining» («Ondskapens hotell») som gode fabelfilmer, pluss en liten dose Roald Dahl og hans vanvittige «Heksene». En barnefilm for tenåringer. Gjengen som i krysningspunktet mellom å være liten og snart-litt-større pepres med video (dvd), reklame og avisartikler om hvor viktig det er å ta seg ut, være slank og vakker.

Ingrid Lorentzens filmdebut er en make up-call for alle. Hun er rett og slett ekkelt troverdig i rollen som tidligere «Miss Norway». Hun er skjønnheten og udyret side om side. Neimen om vi våger oss ned i kjelleren denne høsten for å hente ved. Der nede kan det jo være satt opp et kosmetisk laboratorium - alt i fettsuging og avhengighetskrem. Stakkars Lotte, pass på sjelen din. Hilsen mamma, uhuu.