Filosofer om abort

TEOLOG VIDAR HALDORSEN skriver i Dagbladet 15.4. om abort, og spør: «Legene tier, og hvor er filosofene, de som har som oppgave å spørre?» Som respons på Haldorsens oppfordring skriver filosof Eilert Sundt-Ohlsen 22.4.: «Det er åpenbart at fostre i de siste stadiene av et svangerskap har egenskaper som kjennetegner moralske subjekter - personer, og derfor har moralske rettigheter. Like åpenbart er det at et såvidt påbegynt embryo ikke har noen av egenskapene som kjennetegner personsubjektet.» Enhver filosof vet, eller burde vite, at svært lite er «åpenbart» i filosofien. Det ligger i fagets natur; her strides man om det aller meste. Sundt-Ohlsen kommer i det siterte med rene påstander, som er problematiske av en rekke grunner. Det følger ikke av at noe «er» en person at dette noe «bør» ha rettigheter. At slutninger fra er til bør bryter med logikken er det lenge siden David Hume påpekte. Ihuga aborttilhenger og verdenskjent bioetisk «bråkmaker», filosofen Peter Singer, har et personbegrep som innebærer at man ikke er personer før en stund etter fødselen. For først da er mennesket seg bevisst sin egen eksistens. Singer mener således at det burde være tillatt å ta livet av en baby som lider av en alvorlig sykdom eller tilstand. I motsatt ende av skalaen har vi filosofen Kant som skriver: «Fra en praktisk synsvinkel er det helt riktig, og til og med en nødvendig idé, å anse befruktningen som en handling gjennom hvilken vi har bragt en person inn i verden».

ENKELTE MENER imidlertid at Kants utsagn kan tolkes på andre måter enn bokstavelig. Uenigheten er meget balansert beskrevet av den norske filosofen Øyvind Baune. Men hva man enn måtte mene om dette spørsmålet, så er det dermed fra en filosofifaglig synsvinkel alt annet enn «åpenbart» at et befruktet egg ikke er en person. Og med Singers filosofi som bakteppe ser vi at det heller ikke er åpenbart at fostre i de siste stadiene av svangerskapet er personer. Det er tvert i mot en kontroversiell påstand.

Haldorsen påkaller filosofenes kritiske spørring i forbindelse med et svært alvorlig samfunnsspørsmål.

Når en av dem så tar opp hansken, får Haldorsen i stedet en ufilosofisk, ideologisk skyllebøtte som svar. På vegne av filosofstanden må jeg bare si at dette er bedrøvelige greier.