Fjetrende gal

Kombinasjonen matematikk og galskap inngår her i en innfløkt likning. Den går opp.

Ikke til å komme fra at det i stor grad skyldes Russell Crowe, hvis portrett av Nobelpris-vinneren John Nash er bortimot fjetrende. Men Ron Howard kommer også svært godt fra regijobben. Han levendegjør virkelig abstrakte tall og ødeleggende schizofreni.

Den tungt Oscar-nominerte «Et vakkert sinn» baserer seg på den virkelige Nashs liv og utgir seg ikke for å servere den bokstavtro sannhet. Heldigvis, for den fortsatt fungerende matematikeren var enda mer av en turbulens i sine mest hektiske perioder enn hva vi ser på lerretet. Det er heftig nok.

Sær og sky

Vi følger ham fra studiedagene på Princeton i 40-åra, en sær, sky og likevel ganske selvtilfreds ung mann besatt av å utforme den ene, epokegjørende ideen og dermed sette historiske spor etter seg. Han har en kamerat (Paul Bettany), men hvem er han egentlig? Og han får en kjæreste (Jennifer Connelly), som kommer til å måtte bære hans byrder gjennom livet, for etter å ha funnet sin matematiske formel begynner Nash å motta merkelige besøk av en CIA-agent (Ed Harris).

Hans vrangforestillinger blir tydelige før Howard avslører dem i alt deres vonde omfang, men hans måte å nøste opp problemene på er elegant fascinerende og spennende, løst med thrillerens virkemidler i mørke bilder. Regissøren skaper en følelse av glidende overganger mellom sunnhet og sykdom.

Crowe er omgitt av et velspillende støtteapparat, selv om Oscar-nominasjonen til Connelly er i overkant vennligsinnet. Særlig Bettany leverer en helhjertet varm og ofte morsom forestilling.

Spenning

Men uten en hovedrolleinnehaver i storform ville «Et vakkert sinn» vært som en ørkenvandring rundt Pytagoras. Russells figur utgjør definitivt tyngdepunktet, og han vakler ikke under vekten. Særlig Crowes kroppsspråk i alt fra bevegelser til mimikk er et studium verdt. Han formidler et mangfold av følelser, fra fortvilelse til humoristisk selvinnsikt.

Det ser, for å si det sånn, bestandig litt sykt ut når unge mennesker sminkes opp til å bli eldre, men denne sekvensen er nå relativt kort. En betagende film, selv om James Horner nok en gang er ute med de musikalske støttennene.

FORFØRT AV TALL: Russell Crowe alias matematikeren John Nash i «Et vakkert sinn», basert på den virkelige Nashs liv. Åtte Oscar-nominasjoner, inkludert en til Crowe, som leverer en absolutt troverdig tolkning av en merkelig mann med en vanskelig skjebne.