Folk og ånder i Allendes hus

Melodramatisk, frodig og litt småpludrende livsrapport. Like fascinerende som en såpeserie.

Ukas bokanmeldelser

BOK: Det er tretten år siden Isabel Allendes forrige selvbiografiske bok. Suksessen «Paula» ble skrevet etter datterens død, og også årets bok henvender seg til henne. Det er likevel ingen dyster grunntone i «Summen av dagene».

Tvert om florerer det av skjebner som alene er en roman verdig. Personene vi møter er knyttet til forfatteren og hennes liv i California. Fortellingen om denne brokete forsamlingen er tenksom og raus, men ikke fri for likegyldig prat underveis.

Proff

Allendes evne til å turnere tider, temaer og skikkelser uten å snuble, skape brå eller uelegante overganger, imponerer. Her er litt å holde styr på. I tillegg til forfatteren møter vi sønnen Nico, hans kone Celia, og deres tre barn. Storfamilien kastes ut i storm når Celia forelsker seg. I en kvinne. Til alt overmål er denne kvinnen forlovet med en annen ung mann i Allendeklanen.

Dette skaper hodebry for den selvoppnevnte matriark. Fortvilelse blir det også da Allendes stedatter bukker under for stoffmisbruk. Hun etterlater seg et lite, sykt barn som familien må finne et hjem til.

Livsrapport

Uten intellektuelt snobberi skriver Allende om livet sitt. Om sorg og skrivesperre. Om reiser hun har gjort, bøker hun har skrevet, celebriteter hun har møtt. Med en viss selvinnsikt ser forfatteren også på seg selv: Alltid klar til å dra sverd, og altfor engasjert i livene til dem hun er glad i. Eksempelvis har den allestedsnærværende mor fremdeles nøkkel til sønnens hus. Til frustrasjon for Nicos nye kone. Som Allende etter mye møye fant til sønnen.

FRITTALENDE: Isabel Allende (født 1942) tilkjenner synspunkter på alt fra Bush og evangelister, til celebriteter og livskunst. Foto: ERIC RISBERG/AP/SCANPIX Vis mer

Allende framstår som åpen og eksentrisk og finner støtte og trøst i sin tro på ånder, drømmer og andre dimensjoner. Hun tenker høyt om politikk og kvinners vilkår, og skriver interessant om livet som innvandrer. Dette har hun særlig gode forutsetninger for. Allende er født i Peru, vokste opp i Chile, flyktet til Venezuela og bor nå i USA.

Melodrama

Allende vet hva som skal til for å fange lesere. Mengden drama i boka - med kjærlighet og terapitimer, tap og krangler - er en såpeserie verdig. Av og til er det så mange anekdoter at man mistenker henne for å skrøne litt for den gode fortellings skyld.

«Summen av dagene» er ingen uforglemmelig bok, men den gir trivelig lesestund og også noen minneverdige påstander. Noen kloke, andre oppsiktsvekkende. Forfatteren deler sin erfaring som mor og bestemor, og foreldre kan merke seg følgende: «Det er ikke noe som er bedre enn å skremme vettet av barn. Det stimulerer fantasien» (Hun mener antakelig barnas.) Og, om å skrive for barn: «Jeg ser ingen grunn til å skåne ungene, som uansett har hodet fullt av dritt.»

Boka er glimrende oversatt av Kari og Kjell Risvik.

LES OGSÅ: